I vår ble en Palestina-aktivist dømt til åtte måneders fengsel for grovt skadeverk mot et vedlikeholdsbygg for jagerflymotorer på Rygge flystasjon, og for å spraye maling på Norges Bank.

På grunn av sikkerheten rundt de amerikanske F-35-motorene, gikk saken delvis for lukkede dører, med pålegg om hemmelighold for de involverte.

I forbindelse med at mannen ønsker å klage straffen til menneskerettsdomstolen, har han bedt om at hemmeligholdet oppheves kun for dette formålet. Et punkt i klagen går ut på at hemmeligholdet i straffesaken krenket EMK artikkel 6.

Fikk medhold i Borgarting

Borgarting lagmannsrett godtok dette, og skrev:

«Det følger ikke uttrykkelig av ordlyden at forbudet kan begrenses til å gjelde overfor bestemte personer eller for bestemte formål. Ut fra sammenhengen i regelverket, og hensynene som begrunner hemmelighold, legger lagmannsretten likevel til grunn at det er rettslig adgang til å ilegge et slikt delvis forbud, og at det må foreligge en tilsvarende adgang til delvis opphevelse.»

Påtalemyndigheten har anket, og anførte at lagmannsretten la for liten vekt på at oversendelsen innebærer «en klar risiko for offentliggjøring av opplysningene». Nå har Høyesteretts ankeutvalg kommet til motsatt resultat. Høyesterett peker på at domstolen i Strasbourg kan unnta dokumenter fra offentlighet «at the request of a party or any other person concerned», og videre:

«Lagmannsretten forutsetter altså at (domfelte) vil be om hemmelighold etter disse reglene. (Domfelte) har imidlertid under hele saken for norske domstoler ønsket å unngå hemmelighold».

Vurderer nok en klage

Ankeutvalget er enig i at et påbud om hemmelighold kan oppheves delvis, men mener mannen i stedet kan klage til EMD uten de aktuelle opplysningene, slik at EMD eventuelt selv kan etterspørre dem, om den skulle finne det nødvendig.

Olaf Halvorsen Rønning, Elden Advokatfirma.

«I så fall kan spørsmålet om unntak fra innsyn, sladding mv. avgjøres på dette senere stadiet. En slik løsning synes å være i tråd med Janowiec m.fl. mot Russland, jf. avsnitt 206 og 215. Ved denne løsningen risikerer man ikke at opplysninger som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til en fremmed makt blir offentlig kjent», heter det i kjennelsen.

Mannens forsvarer Olaf Halvorsen Rønning, sier de nå vurderer om også denne avgjørelsen skal klages til EMD.

– Etter vårt syn er taushetspålegget til hinder for at vi legger frem de relevante dokumentene fra saken for EMD, i en klage over at rettssaken mot ham ble gjennomført på grunnlag av en avgjørelse om lukkede dører, som stred mot hans rett til offentlig rettergang etter EMK art 6. Taushetspålegget innebærer videre at vi ikke engang kan fremme faktiske anførsler til EMD om det faktiske grunnlaget for beslutningen om lukkede dører som klages over til EMD, fordi vi ikke kan nevne de taushetsbelagte opplysninger, sier Rønning.

Kjennelsen finner du her.