Isolasjon på sikkerhetscelle er særlig helseskadelig for barn, og i 2015 endret Stortinget loven slik at den setter en høyere terskel for bruk av denne inngripende tvangen mot mindreårige. Plassering av et barn på sikkerhetscelle skal kun gjøres hvis det er absolutt siste utvei – det må være «tvingende nødvendig». Da vi våren 2025 undersøkte bruk av sikkerhetscelle i ungdomsfengselet Ungdomsenhet Vest, fant vi ulovlig bruk av tvang og risiko for menneskerettighetsbrudd.

Funnene i Ungdomsenhet Vest skapte bekymring for om kriminalomsorgen har brukt for lav terskel for å plassere barn på sikkerhetscelle i flere fengsler. Vi gikk derfor gjennom alle vedtak om bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng overfor barn i alle norske fengsler i perioden 2016–2025.

Funnene var nedslående. Gjennom hele tiårsperioden har fengslene fattet vedtak om å isolere barn på sikkerhetscelle uten at lovens vilkår har vært oppfylt. Ungdomsenhet Vest ble åpnet i 2016, året etter lovendringen. Dette er i dag ett av tre ungdomsfengsler, men i tiårsperioden vi har undersøkt, var det også flere plasseringer av barn på sikkerhetscelle i voksenfengslene. I over halvparten av sikkerhetscellevedtakene har både ungdomsfengslene og voksenfengslene vist til det mindre strenge vilkåret som gjelder voksne.

Isolasjonsskader

Sikkerhetsceller innebærer full isolasjon på en strippet celle. Cellene har ikke annet inventar enn en plastmadrass og et toalett i et hull i gulvet. Fysiske symptomer på isolasjonsskade kan være hjertebank, søvnløshet, synssvekkelser og utmattelse, de psykiske symptomene kan være engstelse, apati og sosial tilbaketrekning, alvorlig depresjon, panikklidelse og akutt psykose. Det rapporteres også om aggresjon, sinne, selvskading og selvmordsforsøk. Dette er helseskader som kan gjelde både voksne og barn, men barn som er i en sårbar utviklingsfase er mer utsatte for varige skader av isolasjon.

Mangler kontroll

Å få innsyn i hvor mange vedtak som har vært fattet overfor barn og i hvilke fengsler, viste seg å være svært vanskelig.  Etter en rekke forespørsler fikk Sivilombudet oversendt 70 vedtak om sikkerhetscelle og to vedtak om sikkerhetsseng fra Kriminalomsorgsdirektoratet. I tillegg mottok vi informasjon om tre tilfeller der barn har vært isolert på sikkerhetscelle helt uten vedtak. Kriminalomsorgsdirektoratet har bekreftet at det ikke har oversikt over disse vedtakene. Derfor kan det ha vært flere plasseringer av barn på sikkerhetscelle i perioden. Det er vanskelig å forstå hvorfor kriminalomsorgen ikke har fulgt med på denne tvangsbruken.

Sikkerhetscelle etter selvmordsforsøk

Et bekymringsfullt funn i vår undersøkelse er at barn som har forsøkt å skade seg selv eller ta sitt eget liv er blitt satt på sikkerhetscelle.

Dette er ordlyden i ett av vedtakene: «Under opphold på [celle] forsøkte du å strangulere deg selv med et tøystykke. Du ble derfor overført til sikkerhetscelle for å ivareta deg fra å selvskade ytterligere.» Så mange som 30 prosent av vedtakene var helt eller delvis begrunnet med risiko for at barnet skader seg selv eller tar sitt eget liv.

Vi vet at isolasjon øker risikoen for selvmord og psykiske lidelser, og vi vet at de nedverdigende forholdene på en sikkerhetscelle forsterker skaderisikoen. Å plassere barn som nettopp har forsøkt å ta sitt eget liv alene på sikkerhetscelle kan ikke være måten vi møter disse barna på.

Manglende vurdering av barnets beste

I debatten om hva samfunnet skal gjøre med de yngste lovbryterne, blir kriminalitetens alvorlighetsgrad gjentatte ganger understreket. Det som uansett ligger fast, er fengslenes ansvar for å sikre menneskerettighetene til alle barn innenfor murene. Vi vet at mange av de yngste lovbryterne selv vært utsatt for vold, selv om det ikke alltid kommuniseres like tydelig i debatten. I mer enn halvparten av vedtakene var det ingen vurdering eller omtale av barnets beste. Undersøkelsen viste også at 15-åringer var blitt utsatt for pepperspray og bodycuff i forbindelse med plassering på sikkerhetscelle.

Så mange som 66 prosent av plasseringene på sikkerhetscelle har vært gjennomført i Ungdomsenhet Vest. Dette har kriminalomsorgen ikke selv fanget opp. I etterkant av vår rapport har ungdomsfengselet uttalt i media at de ikke har brukt sikkerhetscelle de siste 12 månedene. Dette er gode nyheter og det viser hvor viktig det er å løpende følge med på, og forebygge bruk av isolasjon.

Vår anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet er enkel: Å sikre at kriminalomsorgen overholder de strenge vilkårene som skal være oppfylt for bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng overfor barn. Og at det føres egen statistikk for bruk av denne aller mest inngripende tvangen.