EUs charter om fundamentale rettigheter er formelt ikke tatt inn i EØS-avtalen. Dommen i E-28/25 Skatturinn som falt 29 september 2026, avklarer charterets EØS-rettslige status. I avsnitt 28 heter det:

«the Court recalls that the provisions of the ECHR and the Charter, as well as the judgments of the European Court of Human Rights (‘ECtHR’) and the European Court of Justice (‘ECJ’), are important sources for determining the scope of the fundamental rights which form part of the general principles of EEA law» (min utheving).

Kort sagt: Charteret har samme status som EMK. Denne avklaringen gjør Skatturinn til en historisk avgjørelsene, og en av de viktigste i EFTA-domstolens historie.

Hva innebærer samme status?

I Holship-avgjørelsen fra 2016 konstaterte EFTA-domstolen i avsnitt 123 at

«Grunnleggende rettigheter utgjør en del av de uskrevne prinsipper i EØS-retten. EFTA-domstolen har lagt til grunn at bestemmelsene i EMK og dommene avsagt av EMD er viktige kilder når det gjelder å fastslå anvendelsesområdet for disse grunnleggende rettigheter»

Det betyr at EMK har samme status i EØS-retten som i EU retten, se TEU artikkel 6.3. Senere, i TC og AA fra 2025 la EFTA-domstolen til at også charteret og EU-domstolens praksis er en «relevant» kilde. Skatturinn presiserer at charteret har samme vekt og praktiske betydning som EMK. Charteret er den rettskilden EU-domstolen viser til oftest. EU-domstolens charter-praksis vil heretter måtte legges til grunn for tolkningen av EØS-avtalen.

Begrunnelsen

I artiklene EØS-retten og EUs charter om grunnleggende rettigheter og Why not the Charter? har jeg utdypet hvorfor det er praktisk og rettslig påkrevet at charteret anvendes på samme måte i hele EØS-området, slik EU-domstolen allerede gjør. Essensen er:

  • EUs menneskerettighetsgarantier er en grunnleggende forutsetning for å kunne ha en felleseuropeisk rettsorden. Som i nasjonal rett, ville fraværet av slike garantier være udemokratisk.
  • Felles grunnverdier er premisset for like regler, fri bevegelighet og gjensidig tillit i hele det indre marked, som inkluderer Norge, Island og Liechtenstein. Det er ikke homogenitetsprinsippet som begrunner at charteret gjelder i EØS. Det er charteret som begrunner at homogenitetsprinsippet kan gjelde.
  • Charteret er ikke en selvstendig rettighetskatalog. Det gjelder bare når EØS-avtalen gjelder, og veileder implementeringen, tolkningen og anvendelsen. Derfor er EØS-reglene hjemmel nok for å bruke charteret. Skatturinn avsnitt 26 og 27 hviler på denne betraktningen.

Praktiske konsekvenser

EUs charter oppstiller sivile & politiske rettigheter inspirert av EMK og sosiale & økonomiske rettigheter inspirert av Den europeiske sosialpakt (1961) og Arbeidstakercharteret (1989). EFTA-domstolens avklaring har liten betydning for charter-rettigheter som er identiske med EMK, slik som ytringsfriheten. Avklaringen har stor betydning for EMK inspirerte charter-rettigheter som EU-domstolen har videreutviklet lys av EU-rettens særtrekk. Avklaringen har størst betydning for sosiale & økonomiske charter-rettigheter som ikke har en parallell i EMK. Jeg må nøye meg med noen eksempler:

  • Retten til å drive virksomhet i charteret artikkel 16 tolkes sammen med traktatprinsippene om de fire friheter og har utviklet seg til en nøkkelbestemmelse i EU-domstolens praksis.
  • Retten til fri bevegelighet for personer tolkes konformt med retten til familie- og privatliv i charteret artikkel 7 og 33. Alle EØS-borgere vil ha slike oppholdsrettigheter som i TFEU artikkel 20 og 21, motsatt av Høyesteretts uttalelse i Maria-saken, avsnitt 51.
  • Arbeidstakerrettighetene i charteret kapittel IV er hentet fra sosialpakten (1961) og arbeidstakerpakten (1989). Et dagsaktuelt eksempel: Deltidsdirektivets ikke-diskrimineringsprinsipp gjennomfører disse fundamentale rettighetene. Da vil det følge av charteret artikkel 52.1 at unntak ikke kan gripe inn i rettighetenes essens og kjerne. Den norske deltidskontroversen skyldes at inngrepshjemlene i arbeidsmiljøloven § 13-3 er for vide målt mot charterets begrensning.
  • EU retten er tuftet på prinsippet om likebehandling av menn og kvinner, jf. TEU artikkel 2 og charteret artikkel 21. Vernet i EØS-avtalen artikkel 69 gjelder bare lønn. Det er ikke sikkert at EFTA-domstolens avgjørelse i pappaperm-saken vil stå seg over tid.
  • EU-domstolen har anlagt en offensiv tolkning av retten til effektiv rettshåndhevelse i charteret artikkel 47. Årsaken er at mange individer og stater ikke kjenner eller anerkjenner EU- og EØS-rettighetene. Da kan nasjonale søksmåls- og foreldelsesfrister settes til side.  Det holder ikke å ha rett. Charteret sikrer at man også får rett.