.JPG.jpeg?quality=85)
Domstoladministrasjonen ønsker å gjennomføre en omfordeling av ressursene i lagmannsrettene. Grunnlaget er en beregningsmodell laget av Veritas i 2005, som basert på saksinngang og sakstyper analyserer hvor mange årsverk hver enkelt domstol kan antas å ha behov for.
I en styresak som skal behandles på neste styremøte i DA, konkluderes det med at lagmannsrettene har en overkapasitet på 11,2 dømmende årsverk. Størst er angivelig overkapasiteten i Borgarting lagmannsrett, og derfor ønsker DA å overføre fire dommerhjemler herfra til henholdsvis Eidsivating og Agder.
Felles innspill
I fjor besluttet Domstoladministrasjonen å gjennomføre en tilsvarende omfordeling av ressurser i tingrettene. I den sammenheng konkluderte man med at det forelå et underskudd i bemanningen. De seks førstelagmennene er ikke overbevist om at ikke det samme også er tilfelle i lagmannsrettene. Nå har de skrevet et felles brev til DA, der de ber om at hele saken utsettes. Argumentet er at beregningsmodellen som er brukt etter deres syn er utdatert.
I brevet skriver domstollederne:
«Arbeidet med ny bemanningsmodell for tingrettene avdekket at det er et betydelig underskudd på dommere i førsteinstans. Det er ikke overraskende om det også for lagmannsrettene blir tale om en fordeling av et bemanningsunderskudd framfor et bemanningsoverskudd. En slik kartlegging er nødvendig for å få en forståelse for en fordelingsmodell i lagmannsrettene. Tidsundersøkelser viser at dommerne også i lagmannsrettene har et høyt arbeidspress, og resultatene fra medarbeiderundersøkelser viser det samme. Det er misvisende når det i saksframlegget brukes uttrykk som "beregnet ressursbehov", når beregningen bygger på en ressursfordelingsmodell som er foreldet».
Jobber 126 prosent
Dommerforeningen gjennomførte i 2023 en undersøkelse, for å finne ut hvor mange timer dommere reelt jobber i uken. Dommere har ingen overtidsbetaling, så noen formell registrering av arbeidstiden eksisterer ikke. Undersøkelsen viste at tingrettsdommere i snitt jobber 45,7 timer per uke, mens lagdommere i snitt jobber 47,3 timer per uke. Normalarbeidstiden er 37,5 timer, slik at lagdommere i snitt jobber 126 prosent stilling. Undersøkelsen har ikke tall for de enkelte domstolene.
Førstelagmennene peker på at mange forutsetninger har endret seg siden den nå benyttede beregningsmodellen ble laget i 2005, og etterlyser svar på om det i dagens modell er tatt høyde for blant annet:
- Avviklingen av juryordningen
- Internasjonaliseringen av rettskildene
- Nye krav fra Høyesterett til begrunnelse i mange sakstyper
- U18-satsingen
- Innføring av silingsadgang også i 6-årssaker
- Økt arbeid med rettsmekling
- Nye permisjonsordninger
Domstoladministrasjonen opplyser til Rett24 at de ikke ønsker å kommentere saken før den er styrebehandlet.
Trodde det var avklart
I brevet fremkommer også at domstollederne i april oppfattet det som avklart at man ikke skulle gjennomføre en omfordeling basert på den någjeldende bemanningsmodellen.
«På tross av våre innvendinger foreslås det for styret å omfordele på grunnlag av dagens modell. Vårt hovedbudskap var, i tråd med konklusjonen fra april, at det ikke bør gjennomføres en omfordeling basert på den nåværende modellen. Samtidig bør arbeidet med en ny modell prioriteres, slik at vi får et riktig og oppdatert grunnlag for fordelingen av knappe ressurser. Ressurstilførsel for å løse dokumenterte behov fram til ny modell foreligger må det finnes rom for i DAs store budsjett», skriver førstelagmennene.
Arbeidstidsundersøkelsen fra 2023 viste for øvrig at 55 prosent av lagdommerne jobber minst annenhver helg, mot 45 prosent av tingrettsdommerne. Videre svarte kun 18 prosent av lagdommerne at de sjelden eller aldri jobber i feriene. Tilsvarende for tingrettsdommerne var 27 prosent.
