Saksøkeren i tvisten Høyesterett avgjorde onsdag, ble i 2020 skadet i en bilulykke. I etterkant av ulykken reiste han personskadekrav mot Gjensidige på grunn av kroniske hodesmerter. I den anledning var han bistått av advokat. Dette arbeidet ble dekket av forsikringen.

Gjensidige avslo senere forsikringskravet, med den begrunnelse at det manglet årsakssammenheng mellom ulykken og hodesmertene. Dette avslaget angrep skadelidte, igjen med bistand av advokat. Utgiftene til dette var dekket av hans rettshjelpforsikring, opp til 100.000 kroner.

Brukte opp forsikringen

Tvisten om hodesmertene endte i retten, en sak skadelidte tapte. Det er nå rettskraftig fastslått at det ikke er årsakssammenheng mellom ulykken og hodesmertene. Før denne tvisten var avklart, var imidlertid advokatregningene blitt større enn hva skadelidte kunne få dekket gjennom rettshjelpforsikringen. Skadelidte fremmet da krav om at Gjensidige var forpliktet til å dekke det overstigende.

Argumentet var at bilulykken var årsak til at han hadde pådratt seg disse advokatutgiftene, som var på rundt 90.000 kroner ut over det forsikringen dekket. Han fremholdt at advokatbistand var en nødvendig utgift for å få spørsmålet om årsakssammenheng opplyst, og derfor dekket av bilansvarslovens objektive ansvar for personskader.

Dissens

Høyesterett er med fire mot én stemme ikke enig, og gir Gjensidige fullt medhold i avslaget. Flertallet skriver:

«A har gjort gjeldende at han ikke ville hatt utgifter til advokat dersom bilulykken ikke hadde funnet sted, og at det er tilstrekkelig for å holde forsikringsselskapet ansvarlig for tapet.

Spørsmålet er om advokatutgifter kan kreves erstattet selv om det ikke er sannsynliggjort at skadelidte er påført den påberopte personskaden. Det vil i så fall innebære at det oppstilles et annet krav til årsakssammenheng for advokatutgifter enn for øvrige tapsposter etter skadeserstatningsloven § 3-1. Rettspraksis gir ingen holdepunkter for en slik særregel.»

Konklusjonen blir at dersom det ikke foreligger årsakssammenheng mellom
bilulykken og de påberopte helseplagene, så er det heller ikke grunnlag for å kreve erstattet tap som er avledet av helseplagene.

Flemming M. Karlsen, Stavangeradvokatene.

– Høyesterett sin avgjørelse under dissens tas til orientering. Skadelidte hadde håpet og trodd på et annet resultat. Det fremstår som helt åpenbart at skadelidte i kompliserte tilfelle har behov for medisinsk og juridisk bistand i rimelig og nødvendig grad for å få vurdert omfanget av ulykkens virkninger, selv om konklusjonen viser seg å bli at ulykken ikke i tilstrekkelig grad er årsaken til plagene.

Det sier advokat Flemming M. Karlsen fra Stavangeradvokatene, som har prosedert saken i Høyesterett. 

– Når Høyesteretts flertall har landet på dette resultatet, er det etter vårt syn klart nødvendig at lovgiver styrker skadelidte sitt vern, slik det også er tatt til ordet for i to tidligere NOU'er. Det finnes intet alternativt apparat som ivaretar ulykkesofrenes behov typisk etter trafikkuhell, dette i motsetning til andre tilfelle som pasientskader, voldsoffererstatning og NAV-saker, sier Karlsen.

Mindretallet

Flertallet finner det «ikke tvilsomt at det kan være i begge parters interesse at den som fremmer et erstatningskrav er bistått av advokat», men at rimelighetshensyn alene ikke kan etablere et rettslig grunnlag for dette.

Rettsformann Bergljot Webster, er ikke enig i flertallets konklusjon. Webster mener at selv om advokatutgiftene ikke kan regnes som en del av personskadetapet, så utgjør de et formuestap etter skadeserstatningsloven § 4-1.

«Utgiften er en følge av at A undersøkte om det var årsakssammenheng mellom ulykken og personskaden. Kostnadene er en følge av ulykken selv om det viser seg at personskaden ikke er det», skriver Webster i sin dissens.

– Gjensidige er fornøgd med å ha fått medhald, og dommen gjev ei viktig avklaring rundt spørsmålet om dekning av juridisk bistand i personskadesaker, sier advokat Merete Anita Utgård, på vegne av selskapet.

Dommen finner du her.