Vinteren 2023 gikk Oslo statsadvokatembeter til Oslo tingrett med en uvanlig begjæring. Påtalemyndigheten ba tingretten om å avsi kjennelse om at MC-klubben Satudarah var en ulovlig sammenslutning.

Hjemmelen er straffeprosessloven § 222 e, som gir retten adgang til å forby sammenslutninger når deltakere har begått «gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet», lovbruddene kan «fremkalle frykt» og forbudet er «nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet».

Fikk avslag i tingretten

Oslo tingrett kom etter en forholdsmessighetsvurdering til at nødvendighetsvilkåret ikke var oppfylt, og avslo begjæringen. Påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, som i januar kom til motsatt resultat. Borgarting la til grunn at det internasjonale felleskapet i Satudarah vil videreføres i Norge om det ikke nedlegges et forbud, og at det ut fra en vurdering av foreningsfriheten i EMK ikke var uforholdsmessig å forby sammenslutningen.

Lagmannsretten la vekt på at klubbmedlemmer har lang historikk på trusler og vold, at deltakere i andre land har begått drap og drapsforsøk, og klubben derfor har «en ikke ubetydelig fryktkapital». Klubben etablerte seg i Norge for 10 år siden. Et forbud vil innebære at det også er forbudt på annen måte å videreføre aktiviteten. Klubben har anført at den nå er nedlagt, men politiet svarer at den kun har byttet navn.

Høyesterett forbyr

Høyesterett sluttet seg tirsdag enstemmig til lagmannsrettens vurdering, og peker på at foreningsfrihetens primære formål er å sikre fungerende demokratier.

«Foreninger med formål som direkte eller indirekte truer eller krenker demokratiet eller andres rettigheter og friheter, kan imidlertid ikke forvente den samme beskyttelsen som foreninger som er med på å opprettholde et levende og pluralistisk demokrati», skriver Høyesterett, og videre:

«I sin drøftelse har lagmannsretten vist til at Satudarah MC ikke har noen politiske eller ideelle formål av betydning for et velfungerende demokrati. Tvert imot truer sammenslutningen andres rettigheter etter EMK, som retten til frihet og helse. Det er pekt på at den ved å definere seg som en 1 %-klubb, bidrar til å motvirke rettstatens verdier, og den fremmer alvorlig kriminalitet.

(...)

Etter mitt syn er det ikke noe utsette på lagmannsrettens generelle forståelse av EMK artikkel 11 eller den konkrete vurderingen av om Satudarah MC kan forbys.»

– Her har Høyesterett løftet blikket fra Norge, og startet i utlandet. Det er underlig å straffe noen i Norge for handlinger andre har begått i Nederland, men vi må ta kjennelsen til etterretning. Den er såvidt konkret og gjelder en nedlagt sammenslutning, så jeg tror ikke konsekvensene blir så store, sier John Chr. Elden til Rett24.

Tilbakevirkende kraft

Et spørsmål som er blitt reist i Høyesterett, er om forbudet mot Satudarah krenker grunnlovsforbudet mot tilbakevirkende kraft. Den aktuelle hjemmelen trådte i kraft så sent som sommeren 2021, men flere av de forholdene som begrunner forbudet mot Satudarah skjedde før dette. Høyesterett skriver:

«De sentrale hensynene bak tilbakevirkningsforbudet i § 97 er forutberegnelighet, trygghet og rettssikkerhet for borgerne jf. elektronisk kontroll-kjennelsen avsnitt 76. Jeg kan ikke se at disse hensynene trekker i retning av at forbudet kommer til anvendelse i saken her. Selv om tidligere straffbare handlinger inngår i vurderingen av fryktkapitalen, er ikke forbudet
mot sammenslutningen noen sanksjonering eller direkte rettsvirkning av disse. Etter mitt syn er det her av særlig betydning at inngrepet ikke retter seg mot den enkelte lovbryteren eller medlemmet, men mot sammenslutningen.

Oppsummert er mitt syn at tilbakevirkningselementet i § 222 e er så beskjedent at anvendelsen av straffeloven § 222 e i denne saken ikke strider mot Grunnloven § 97.»

– Regjeringen mener denne avklaringen fra Høyesterett er viktig for å knuse gjengene. Det er nå ingen tvil om at det nye forbudet mot kriminelle gjenger er effektivt. Kriminelle kan ikke forkle alvorlig kriminalitet som en motorsykkelklubb, og forvente å slippe unna, uttaler justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Loven fra 2021 setter nå tre års strafferamme for deltakelse i Satudarah.

– Dette vil også gjelde andre gjenger som eventuelt blir forbudt senere. Alvorlig kriminalitet skal og vil få konsekvenser, sier Mehl. 

Hele avgjørelsen finner du her.