.JPG.jpeg?quality=85)
Spørsmålet om hvor straffeskjerpende det skal være at vold er såkalt «æresmotivert», springer denne gangen ut av en hendelse som skjedde vinteren 2024. En kvinne av pakistansk bakgrunn ble grovt mishandlet av sine fettere og onkel, etter at de hadde avdekket at hun hadde et forhold.
Kvinnen hadde på dette tidspunktet vært separert fra sin fetter i nesten fem år, men skilsmissen var ikke endelig.
Ble mishandlet
Da Borgarting lagmannsrett behandlet saken i vinter, la retten til grunn at de tiltalte slo kvinnen i overkroppen, armen, ryggen og ansiktet, sparket henne, slengte henne rundt og dro henne i håret mens hun ble holdt i nakken. Etter at ytterligere en fetter ankom leiligheten, la retten til grunn at kvinnen ble sparket så hardt i skrittet at det svartnet for henne. Retten beskrev videre:
«De tre skjelte henne ut, og C sa at de skulle ta barna fra henne. A uttalte at han skulle drepe henne, og C uttalte at hun skulle ta selvmord. A hentet en kniv som ble holdt foran henne i halshøyde. C hentet en hammer. B sa at det måtte skje i mørket og dro for gardinene. På et tidspunkt sa B at de skulle vente, at de først skulle gjøre ytterligere konfrontasjon vedrørende fornærmedes forhold til F.»
Etter hvert ble kvinnens onkel koblet inn på videolink fra Pakistan. Han ga beskjed om at de skulle «ta henne», og instruerte om den videre voldsbruken. Etter dette ble hun slått flere ganger, og igjen sparket i skrittet. Kvinnens søstre ble senere orientert om at fornærmede hadde «vandalisert deres ære» og var en hore.
Vil ha høyere påslag
Påtalemyndigheten anførte under straffutmålingsprosedyren i lagmannsretten at straffen for den aktuelle volden, isolert sett, som utgangspunkt burde ligge rundt halvannet år. Det at volden var såkalt æresmotivert, burde imidlertid av samfunnsmessige årsaker føre til ett års påslag, fremholdt de.
Dette fant verken tingretten eller lagmannsretten funnet grunnlag for i praksis. Lagmannsretten skrev:
«Lagmannsretten mener påtalemyndighetens syn om at det skal gjøre ett års «påslag» i fengselsstraffen for æresmotivet er for strengt. Ved den nærmere konkrete vurdering må det tas i betraktning at enkelte aspekter av æresmotivet allerede er hensyntatt under straffutmålingen ut fra andre betraktninger, eksempelvis planlegging og at handlingene er begått i fellesskap.»
Etter dette landet Borgarting på 1 år og 8 måneders fengsel, to måneder mer enn tingretten. Nå har Høyesterett kommet til at straffepåslaget skal settes enda høyere, om enn ikke like høyt som aktors påstand. Høyesterett skriver:
«Påtalemyndigheten har gjort gjeldende at æresmotivet bør gi grunnlag for et eget skjerpende påslag, slik lagmannsretten gjorde, men at påslaget bør settes høyere. Lagmannsretten skjerpet straffen i to trinn – først på grunn av generelle skjerpende omstendigheter og deretter som følge av æresmotivet.
Etter mitt syn er det mest i tråd med alminnelige prinsipper for straffutmåling å foreta en samlet vurdering av de skjerpende momentene. Jeg er også enig med forsvareren i at et isolert påslag for æresmotivet kan innebære en risiko for dobbel skjerpelse. (...)
Etter en samlet vurdering mener jeg at de skjerpende omstendighetene tilsier en økning i straffen på mellom 7 og 8 måneder for B, som også involverte en mindreårig nevø. For A og C tilsier omstendighetene en økning på rundt 6 måneder.»
Har utviklet seg
Konklusjonen blir etter dette at de to hovedtiltalte begge får 2 års fengsel, altså 4 måneder strengere enn lagmannsrettens dom, som var basert på tidligere praksis. Høyesterett understreker at praksis på dette feltet har vært i utvikling, og skriver:
«Rettspraksis viser at synet på æresmotiv har utviklet seg. Tidligere kunne slike motiver være formildende, se Rt-1984-1146. I dag er det ikke tvilsomt at æresmotiv er skjerpende. (...)
Jeg legger til grunn at æresmotivert kriminalitet bygger på et særlig klanderverdig motiv. Slike handlinger gir uttrykk for holdninger som strider mot grunnleggende rettsstatlige verdier, herunder respekt for den enkeltes selvbestemmelse og frihet. Som jeg har fremhevet, er slik kriminalitet et alvorlig samfunnsproblem og har store negative konsekvenser. Allmennpreventive hensyn tilsier at det må fastsettes en straff som kan få avskrekkende virkning og over tid virke holdningsdannende.»
Hele dommen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
