Arbeidstakere i ledende og særlig uavhengige stillinger kan unntas arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler, og dette er en ordning som omfatter mer enn 10 prosent av alle ansatte i Norge. Hva som skal til for å falle inn under unntaket har imidlertid i liten grad blitt behandlet i rettspraksis.
Da Gulating lagmannsrett behandlet en slik sak i fjor høst, viste retten til et knippe avgjørelser fra lagmannsretter, men ingen av disse fant noen gang veien til Høyesterett. Nå endrer dette seg, for onsdag avsa Høyesterett dom i en sak som setter nettopp dette på spissen.
Vant i lagmannsretten
Forhistorien til den aktuelle saken er at et entreprenørselskap på Vestlandet gikk konkurs. En prosjektleder som hadde arbeidet i selskapet i flere år, rettet da et krav mot eieren, basert på timer han hadde arbeidet ut over den i avtalen fastsatte normalarbeidstiden på 40 timer i uken.
Prosjektlederen pekte på at det ikke noe sted i arbeidsavtalen uttrykkelig var nedfelt at stillingen skulle anses som særlig uavhengig. Det som derimot sto i avtalen, var at overtidsbetaling var inkludert i lønnen. Lagmannsretten ga arbeidsgiver medhold, og mente prosjektlederens roller kvalifiserte til særlig uavhengig. Gulating skrev:
«A hadde en fri arbeidsordning, selv om arbeidsavtalen angir «alminnelig arbeidstid» til 40 timer og «normal arbeidstid» fra kl. 0700 til kl. 1500. (Daglig leder) forklarte at han «aldri» la seg opp i «hvor og når» A møtte til arbeid. A førte heller ikke timer. «Timelistene» i saken er tatt fra en dagbok A førte for å holde orden med fremdrift i prosjektene. Foruten angivelse av prosjekt, fremdrift m v noterte han antall timer han hadde arbeidet angjeldende dag. Tid for arbeidets start og slutt ble imidlertid ikke ført.»
Stor frihet ikke nok
Lagmannsretten fremhevet også at prosjektlederen selv bestemte hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres, og hvordan. Høyesterett er ikke enig i at dette er nok til at stillingen kan kalles særlig uavhengig. Førstvoterende Borgar Høgetveit Berg skriver:
«Etter mitt syn må vurderinga av om ei stilling er særleg uavhengig etter lova, ta inn over seg alle rammevilkår. Dette følgjer av at det skal gjerast ei heilskapleg vurdering, og at det er den einskilde arbeidstakarens kontroll over eiga arbeidstid som skal vurderast. Å utelukke omstende som heller ikkje arbeidsgjevaren har herredøme over, vil rokke ved kjernen i vurderinga, som altså er arbeidstakarens kontroll over eiga arbeidstid. Ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida.»
Høyesterett mener at selv om prosjektlederen hadde stor frihet til å bestemme hvordan arbeidet skulle gjøres, så jobbet han under arbeidsvilkår som reelt avgrenset muligheten til å bestemme over egen arbeidstid. En slik situasjon er ikke særlig uavhengig – ifølge Høyesterett – og dermed oppheves lagmannsrettens dom.
Risikerer etterbetaling
Arbeidstakerorganisasjonen NITO gikk inn som partshjelp i saken, og deres medlemmer kan etter dette ha krav på overtidsbetaling for en mengde allerede utført arbeid.
– NITO har 120.000 medlemmer, der cirka halvparten er i privat sektor. NITOs undersøkelse blant disse medlemmene som har svart, avdekker at rundt 24 prosent av arbeidstakerne er unntatt fra arbeidstidsreglene. NITO behandler årlig flere hundre saker der det er uenighet om bruk av unntaket. Det er godt dokumentert at unntaket brukes i for stor utstrekning, sa direktør i NITOs arbeidslivsavdeling Linn Marie Schilling Tjensvold til Rett24 i sommer.
– Konsulentselskaper kan få krav om etterbetalt overtid for hele grupper av ansatte, sier Aleksander Rød fra Tenden Advokatfirma til Dagens Næringsliv.
Høyesteretts dom finner du her.
