Ikke slått nok for oppholdstillatelse – senk terskelen for opphold etter mishandlingsbestemmelsen

Se for deg at du flytter til et helt nytt land. Fremtiden er lys og du får oppholdstillatelse gjennom partneren din, såkalt familiegjenforening. Men etter hvert viser det seg at personen ikke var den du trodde du kjente: livet i Norge blir preget av vold, kontroll og frihetsberøvelse. Er din eneste utvei å flytte tilbake til hjemlandet?

I slike situasjoner finnes det en sikkerhetsventil i lovverket. Den såkalte «mishandlingsbestemmelsen» følger av utlendingsloven § 53 (1) b. Den kan gi opphold på selvstendig grunnlag dersom du utsettes for mishandling av din «referanseperson», altså den du utleder din oppholdstillatelse fra. Bestemmelsen og dens formål ser fin ut på papiret, men utlendingsmyndighetenes tolkning og praksis gjør at bestemmelsen ikke alltid gir den beskyttelsen voldsutsatte på familiegjenforening trenger.

Terskelen for mishandling

For det første er det innfortolket et vilkår om fraflytting. Dette betyr at du må flytte fra partner og voldsutøver før du kan søke opphold etter bestemmelsen. En slik fraflytting bryter med vilkårene for oppholdet ditt, ettersom opphold ved familiegjenforening stiller krav til at du og din partner bor sammen.

Fallhøyden er dermed stor, og du risikerer å bli stående på bar bakke uten opphold dersom søknaden blir avslått. I tillegg oppstiller utlendingslovens forarbeider og UDI 2010-009 rundskriv et krav om at hendelsene må ha ført til at søkerens livskvalitet er redusert for at handlingene skal nå opp til terskelen for mishandling.

Men, dette skal ikke være noe problem for deg. Du har både blitt slått, kvelt, psykisk manipulert og voldtatt. Hvorfor skulle ikke du fått søknaden innvilget?

Høsten 2025 la LDO fram en rapport som viste at terskelen for hva som regnes som mishandling etter bestemmelsen praktiseres for strengt. LDO har i rapporten gått gjennom alle UDIs avslag på opphold etter bestemmelsen i 2022 og 2023.

Vanskelig å praktisere

I fem av UDI-avslagene som ombudet så nærmere på forklarte søkeren at partner enten en eller flere ganger hadde tatt kvelertak på henne. I disse sakene omtaler UDI hendelsene som engangshendelser og ikke deler av et handlingsmønster, og at vilkåret om mishandling derfor ikke var oppfylt. Av rapporten kom det også fram at UDI heller ikke vurderte om disse engangshendelsene var tilstrekkelig grove til å være mishandling i lovens forstand.

I en annen sak forklarte en kvinne at hun ble tvunget til sex hver eller annenhver dag. Når hun prøvde å nekte ble hun tvunget til å drikke sprit ettersom partneren mente dette ville gjøre henne mer medgjørlig. Andre konsekvenser kunne være tilbakehold av penger eller ødeleggelse av gjenstander i hjemmet. UDI mente «forholdene hun viser til først og fremst er å betegne som ekteskapelige problemer og utslag av et vanskelig samliv».

LDO uttrykte i samme rapport at kravet om redusert livskvalitet fremstår som vanskelig å vurdere og praktisere. LDO vurderte praksisen knyttet til kravet som lite forståelig og uensartet, noe som bidrar til svekket forutsigbarhet for utsatte.

JURK mener at myndighetene må anerkjenne at vold også kan forekomme uten synlige tegn som blåmerker. Psykisk, seksuell, økonomisk og kontrollpreget vold bør også anerkjennes som mishandling. Dette er Norge menneskerettslig forpliktet til gjennom blant annet Istanbulkonvensjonen. I tillegg kan vilkåret om redusert livskvalitet legge opp til en uensartet og snever vurdering.

Ser slike saker ofte

Som saksbehandlere i JURK ser vi dessverre slike saker langt for ofte. I mange av tilfellene velger klientene våre å bli værende med voldelig partner fremfor å søke etter bestemmelsen. Dette på grunn av en velbegrunnet frykt for avslag. Risikoen oppleves som alt for stor i en allerede sårbar situasjon. For oss som saksbehandlere kan det være vanskelig å gi juridiske råd om bestemmelsen, når det ikke er noe garanti for opphold. Samtidig vi vet at UDI sin praktisering av bestemmelsen har vært uensartet. Dette gjør situasjonen uforutsigbar for voldsutsatte. 

For de som nettopp har flyttet til Norge og lurer på om den eneste utveien er å flytte tilbake til hjemlandet: mishandlingsbestemmelsen kan kanskje gi håp om en lysere framtid i Norge uten vold og mishandling.

Når Istanbulkonvensjonen har som formål å verne kvinner mot alle former for vold, er det på høy tid at bestemmelsen gir voldsutsatte den beskyttelsen de trenger. JURK mener at alle typer vold, inkludert de voldsformene som er usynlige, må anerkjennes. Vilkåret om redusert livskvalitet må fjernes. Bestemmelsen må ikke praktiseres på en måte som legger opp til at voldsutsatte må risikere sitt eksisterende oppholdsgrunnlag for å komme seg ut av mishandlingen. For det er ingen som skal føle at de ikke er slått nok for oppholdstillatelse.