Forvaring som straffalternativ ble innført i 2001. Tanken var å lage et system som kunne sikre samfunnet gjennom ubegrenset tid mot de aller farligste kriminelle. Helt slik ble det ikke.
Da de første forvaringsfangene begynte å nå minstetiden ti år senere, ble det etter hvert klarere og klarere at ordlyden i forvaringsloven førte til at det var lettere å slippe ut av forvaring enn å slippe ut på prøve fra ordinær fengselsstraff.
Lex NOKAS
Dette innebar blant annet at Nokas-dømte Metkel Betew, som på grunn av tidligere forhold fikk forvaring, slapp ut før flere av de i ranslaget som ikke fikk forvaring.
- Betew har nå modnet, har tatt videregående skole og er godt i gang med universitetsstudier i sosiologi, uttalte hans advokat Marius O. Dietrichson til Stavanger Aftenblad da løslatelsen ble gjort i fjor.
Inn på nytt
Sosiologistudier til tross er Betew nå tilbake i forvaring, tiltalt for drapsforsøk, narkotikainnførsel, våpenanskaffelser og planer om ran av et verditransportfly på Gardermoen.
Riksadvokat Tor Aksel Busch foreslo mot denne bakgrunnen i desember 2014 endringer i loven. Snaut tre år senere er justisdepartementet ferdige med å grunne på saken, og et forslag som i hovedsak er i tråd med Riksadvokatens forslag er sendt på høring.
Ny forsvarlighetsvurdering
Straffeloven paragraf 44 første setning, som i dag lyder «Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden», foreslås gitt tillegget «dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Det skal særlig legges vekt på domfeltes atferd under straffegjennomføringen og om det er grunn til å tro at domfelte vil begå nye lovbrudd.»
Høringsfristen er satt til 1. desember.
