Lagmannsretten etterlyser høyere strafferamme for overgrepsmateriale

Rett24 gjør leseren oppmerksom på at denne artikkelen omtaler en drøftelse som er basert på svært støtende faktiske forhold.

«Karakteren av dette sviket ovenfor egen datter er det vanskelig å sette ord på», skriver Agder lagmannsrett, i forbindelse med at den mandag avsa dom i en overgrepssak.

Tiltalte, en mann i 60-årene, dømmes til ni år og ni måneders fengsel for gjennom en årrekke å ha forgrepet seg mot datteren sin. Overgrepene startet da den nå voksne kvinnen var seks år gammel.

Ville beskytte fremtidig halvsøsken

I retten forklarte fornærmede at hun i utgangspunktet hadde tenkt å holde de traumatiske opplevelsene skjult for omverden til etter at faren var død, men at dette endret seg da hun fikk vite at faren ventet barn på nytt. Hun ønsket å skåne det kommende barnet mot det hun selv hadde opplevd.

«Lagmannsretten har ikke funnet avgjørelser som sammenfaller helt med foreliggende sak», skriver retten, i forbindelse med straffutmålingen. Lagmannsretten kommer til at overgrepene alene, basert på lovgivningen fra den tiden da overgrepene fant sted, tilsier åtte og et halvt års fengsel. Dette var før seksuell omgang med barn under 14 år rettslig ble likestilt med voldtekt, og derigjennom fikk en potensiell strafferamme på 21 års fengsel.

«Tiltaltes svik ovenfor datteren er som nevnt ovenfor total, og har vært ødeleggende for henne. I tillegg må det tilføyes at tiltaltes benektelse av de seksuelle overgrepene, og fullstendige fraskrivelse av ethvert ansvar også har påført fornærmede omfattende belastninger i perioden etter anmeldelse gjennom en langvarig etterforskning og to rettsrunder», heter det i dommen.

Stiller spørsmål ved strafferammen

I forbindelse med etterforskningen, der det ble dokumentert at kvinnen i barndommen hadde fortalt flere venninner om hva som foregikk, ble det tatt beslag i databærere på farens bopel. Disse inneholdt minst 5000 bilder og 380 filmer med nedlastet overgrepsmateriale. I tillegg ble det funnet over 140 gigabytes med krypterte filer, som Kripos ikke har klart å dekryptere. I den anledning skriver retten:

«Lagmannsretten finner å bemerke at nedlastning og befatning av overgrepsmateriale på generelt grunnlag gir et stort rom for videreformidling av slikt materiale, og således også bidrag til nye seksuelle overgrep mot barn både i Norge og i utlandet. Omfanget av ulovlig materiale med seksuelle overgrep mot barn er enormt, og lidelsene og skadevirkningene hos barna som blir utsatt for slike overgrep, med påfølgende fremstilling på bilder og videoer, kan vanskelig beskrives.»

Det ikke-krypterte materialet viser overgrep mot barn ned i spedbarnsalder, inkludert grov voldtekt av en jente i 3-4 årsalder begått på det som for retten fremstår som et stellebord. Basert på Høyesteretts praksis for besittelse av overgrepsmateriale, vurderer lagmannsretten at besittelsen isolert sett kvalifiserer til en straff litt under den maksimale strafferammen på tre års fengsel.

«Det kan reises spørsmål ved om strafferammen på inntil tre års fengsel for befatning med seksuelle fremstillinger av barn er tilstrekkelig til å fange opp straffverdigheten i lovbrudd av denne karakter. Dette er imidlertid et lovgiverspørsmål», heter det i dommen.

Samlet straff for alle forholdene settes alt i alt til ni og et halvt års fengsel.

Anker til Høyesterett

–  Vi mener det er uheldig at lagmannsretten her stiller spørsmål ved et straffenivå fastsatt av lovgiver. Når lovgiver har fastsatt en maksimal strafferamme for et lovbrudd, må lagmannsretten lojalt forholde seg til denne. Rettspolitiske meningsytringer av denne typen bør lagmannsretten etter vårt syn være varsom med. De skaper lett en «smitteeffekt» til rettens øvrige straffutmåling på andre tiltaleposter, sier Torleiv Vestervik Drangsland fra Tofte Hald, som har forsvart tiltalte sammen med kollega Bjørn Rener-Larsen.

Han fremhever at lagmannsretten har utmålt høyere straff enn tingretten, som landet på ni år, og høyere enn påtalemyndighetens påstand, som var ni år og seks måneder.

– Med slike uttalelser oppstår det en reell usikkerhet om lagmannsretten har kompensert for det de mener er et for lavt straffenivå for det ene forholdet, med en strengere vurdering av øvrige forhold i den samlede straffutmålingen. Det arbeides per tiden med anke over lagmannsrettens dom, hvor dette vil være et av flere temaer som tas opp, sier Drangsland.

Ble nesten stoppet

Under forhandlingene kom for øvrig også frem at domfelte var nær ved å bli avslørt allerede da fornærmede var barn, da en av venninnene hun hadde betrodd seg til fortalte politiet om det hun hadde hørt. Politiet opprettet sak, men la den bort da fornærmede benektet at det hun hadde fortalt venninnen var sant.

En etterforsker som vitnet i lagmannsretten forklarte at politiet ville gått frem annerledes i dag, enn hva de gjorde den gangen. I stedet for å troppe opp på skolen uanmeldt og konfrontere henne med det politiet hadde fått høre, burde hun vært trygget og fulgt opp over tid, forklarte politioverbetjenten.

Fornærmede forklarte selv at hun var totalt uforberedt den gangen, og at hun fikk panikk da politiet dukket opp på skolen.