På to år er det lagt ned betydelig arbeid og offentlige midler i å utrede og anbefale tiltak på de tre viktige områdene ytringsfrihet, privatliv og ekstremisme. Disse temaene kan lett dra i hver sin retning. Men påfallende nok er de tre kommisjonene samstemte. 

Ingen anbefaler flere forbud, begrensninger eller mer statlig overvåking. Tvert imot advarer de mot en utvikling der ytringsfrihet og privatliv må vike for det som er ment i det godes hensikt. 

De tre kommisjonen består av personer med juridisk, faglig og praktisk kunnskap om henholdsvis ytringsfrihet, privatliv og ekstremisme. De har samlet bakgrunnsinformasjon og forskning, analysert og diskutert problemstillinger, og anbefalt konkrete tiltak. 

Pressefriheten må beskyttes

Fra vårt perspektiv er det viktig å se på forslag som kan påvirke pressefriheten, som tilgangen til kilder og muligheten til å drive med fri og uavhengig journalistikk. For eksempel vil mer overvåking gjøre det vanskeligere å beskytte anonyme kilder. Forbud mot falske nyheter og skadelig innhold kan få utilsiktede og alvorlige konsekvenser for journalistikken og tilliten i samfunnet. Når pressefriheten undergraves, er det et tegn på at demokratiet svekkes.

Når vi på vegne av mediene har kommentert disse tre utredningene, har vi støttet mange av anbefalingene

  • Veien til å styrke og bevare ytringsfriheten er ikke brolagt med lover mot falske nyheter eller sensur.
  • Selv om KI gir nye muligheter i arbeidet med å forebygge radikalisering og ekstremisme, er det menneskerettighetene, og ikke teknologien, som må sette grenser.
  • Personvernet trues av de mange mulighetene staten har til å samle inn informasjon om norske borgere - selv når det gjøres for å beskytte oss. 

Utvikling i motsatt retning 

Funnene fra kommisjonene står i sterk kontrast til det flere politikere og deler av forvaltningen ønsker: Flere forbud, utvidede fullmakter til å kunne kontrollere, overvåke og lagre kommunikasjonen til norske borgere. 

Bare i løpet av de siste to årene har Stortinget vedtatt to nye lover som gir henholdsvis PST og e-tjenesten større muligheter til å lagre data fra åpne kilder på nett og til å innhente, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon, samt en lov som gjør det straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner på vegne av utenlandsk etterretning. Samlet sett legger disse et betydelig press på grunnleggende menneskerettigheter som retten til privatliv og ytringsfrihet. 

Dette er også bakgrunnen for at Stiftelsen Tinius har saksøkt staten ved Forsvarsdepartementet for de nye overvåkingsbestemmelsene i e-tjenesteloven. Et søksmål presseorganisasjonene har gått inn i som partshjelpere. Retten til fri kommunikasjon uten overvåking er avgjørende for pressefriheten og journalistenes evne til å beskytte anonyme kilder som gir pressen viktig informasjon. 

Det er ikke bare presseorganisasjonene som har protestert mot de nye lovene. Ulike fagmiljøer som Datatilsynet, Tekna og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), har kommet med sterk kritikk mot flere av bestemmelsene. Likevel går disse lovene for lett gjennom på Stortinget. Men hvem ser på totaliteten av alle de nye lovene?

I kampen mellom personlig frihet og ytringsfrihet på den ene siden og å vise handlekraft mot terrortrusler og ekstremisme på den andre, må friheten ofte vike. Selv om vi ikke vet om de tiltakene som tar fra oss friheten faktisk virker.

Vi må ruste opp demokratiet

Når tre kommisjoner med helt ulike mandat peker i samme retning, bør vi lytte. Demokratiet må rustes opp. Sivile organisasjoner og redaktørstyrte, journalistiske medier blir fremhevet flere steder i utredningene.

«Å motvirke skadevirkninger av des- og feilinformasjon er en selvstendig begrunnelse for en kraftfull mediepolitikk», skriver Ytringsfrihetskommisjonen.

Ekstremismekommisjonen oppsummerer det slik: Digital overvåking begrunnes i beskyttelse av liv og helse, men gjør samtidig «inngrep i grunnpilarene i demokratiet: borgernes rett til å ha, gjøre seg opp og utveksle meninger og ideer fritt og uten statlig kontroll eller inngripen, altså retten til privatliv og personvern, tankefrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet.»

De fleste politiske partiene i Norge har et demokratipunkt i en eller annen form i sitt partiprogram, men det kommer gjerne med et «men». Men trygghet. Men terror. Men radikalisering. Og med dette følger tiltak som begrenser ytringsfriheten og privatlivet. 

Skal vi følge disse tre kommisjonenes anbefalinger, må dette snus. I kampen mot desinformasjon, falske nyheter, ekstremisme og radikalisering og for mer trygghet, må vi ruste opp den demokratiske infrastrukturen i samfunnet. 

I dette ligger det tiltaket som alle kommisjonene trekker fram som et av de viktigste og som vi vet har effekt – å tilrettelegge enda bedre for et mangfold av redaktørstyrte, journalistiske medier.