Etter at Stortinget i 2025 vedtok at mindre narkotikalovbrudd skulle kunne avgjøres ved forenklet forelegg, har Justis- og beredskapsdepartementet sendt på høring et forslag til forskrift. Der foreslår departementet at forenklede forelegg for slike overtredelser som hovedregel må vedtas «straks». Det er en ordning som vil skape et sterkt press for å vedta et forenklet forelegg før den mistenkte får tenkt gjennom saken.
Det er ikke nødvendig for å ivareta hensynene bak ordningen, og regelen bør ikke vedtas i den form den er foreslått. Uansett hva man mener om at slike bøter skal kunne ilegges ved forenklet forelegg, bør reglene ikke legge opp til et urimelig vedtakelsespress.
Den nye § 31 a i legemiddelloven åpner for at det forenklede forelegget skal kunne vedtas «på stedet eller i ettertid». Jahre-utvalget foreslo som kjent i NOU 2003: 15 Bot og bedring at det skulle fastsettes en frist for forenklet forelegg i slike saker, noe departementet likevel ikke foreslo i høringsbrevet av juni 2026.
I forskriftsutkastet § 7 legger departementet opp til at hovedregelen skal være at den mistenkte «straks» skal måtte ta stilling til om han eller hun vil vedta forenklet forelegg. Departementet drøfter ikke konsekvensene av at det er ulike regler for anmerkning på en uttømmende politiattest avhengig av hvilken måte en bot er ilagt på.
Uttømmende politiattest – (nesten) alt kommer med
Hovedregelen er at alle strafferettslige reaksjoner kommer med på en uttømmende politiattest. En slik attest kreves gjerne der vandelsvurderingen er streng, for eksempel for politiet, forsvaret og kriminalomsorgen. Etter politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav b vil et vedtatt forenklet forelegg likevel ikke anmerkes på en uttømmende politiattest. Den botlagte kan altså presentere en ren politiattest til tross for boten. Derimot vil en bot som er ilagt ved ordinært forelegg eller dom, anmerkes på vanlig måte.
En slik regel kan ha store konsekvenser for den mistenktes mulighet til å presentere en uttømmende politiattest uten merknader, som er viktig for den som ønsker å søke stillinger med strenge vandelskrav.
For en mistenkt som tilbys et forenklet forelegg for befatning med en mindre mengde narkotika, men mener seg ikke skyldig, oppstår dermed et dilemma: Ønsker han eller hun å ta betenkningstid for å områ seg, og eventuelt å bestride straffeskyld, kan prisen være en plett på vandelen om saken ender med at straffeskyld anses bevist.
Man kan tenke seg at mistenkte har lånt en jakke av en kamerat, og det ligger en brukerdose narkotika i jakkelommen. Mistenkte ønsker seg en karriere i politiet, forsvaret eller lignende. Hva skal mistenkte gjøre da? En rent instrumentell tilnærming kan tale for å vedta forenklet forelegg for ikke å risikere å få en bot på politiattesten.
Dette er riktig nok ikke noe spesielt for narkotikasaker. Til tross for at Trafikksakutvalget 1967 forutsatte at en overtredelse som kvalifiserte til forenklet forelegg, ikke skulle registreres om den i stedet ble avgjort ved ordinært forelegg eller bot, er praksis at det er den formelle avgjørelsesformen som definerer om boten kommer på en politiattest, eller ikke.
Kan føre til uriktig vedtakelse
Men for den som tilbys et forenklet forelegg for narkotikaovertredelse, kan risikoen ved å få en ordinær prøving av sin sak, fremstå som stor. Riktig nok bør en forstandig vandelsvurdering ikke legge vekt på en bot som kunne vært avgjort ved forenklet forelegg. Men det kan den mistenkte vanskelig føle seg trygg på. Det kan derfor virke langt mer avskrekkende å få en bot for befatning med narkotika på politiattesten, enn en mindre fartsovertredelse.
Ved behandlingen av loven ble det lagt vekt på at det fortsatt skal være straffbart å ha befatning med narkotika. Det er prinsipielt viktig at borgerne da i realiteten beholder de rettssikkerhetsgarantier vi har for straffesaker.
Det at en anklage om narkotikaovertredelse må tas stilling til der og da, skaper derfor et urimelig vedtakelsespress for den mistenkte.
Overtredelsen blir selvsagt ikke mer klanderverdig ved at den mistenkte bruker sin rett til å bare bli straffet etter dom (Grunnloven § 96). Politiregisterloven burde derfor revideres slik at det er overtredelsens art som avgjør innholdet av politiattesten, ikke om mistenkte har vedtatt forenklet forelegg, ordinært forelegg eller er dømt.
En enklere og mer rettferdig regel
I dette forskriftsarbeidet bør departementet uansett benytte handlingsrommet som loven gir ved å fastsette at alle forenklede forelegg skal kunne vedtas innen en fastsatt frist. Forskriftsutkastet § 7 burde derfor forenkles, og unntaksregelen bli den generelle regelen. Det kan i det minste gi den mistenkte noen tid til å tenke seg om og rådføre seg før han eller hun tar stilling til om det er grunnlag for å vedta et forenklet forelegg.
