Årets desidert største arbeidsrettslige debatt har vært striden om overtidsbetaling for deltidsansatte. Kjernen er at arbeidstakersiden, basert på to EU-dommer fra noen år tilbake, krever at deltidsansatte skal få overtidsbetaling på linje med de som jobber 100 prosent stilling.
Hovedregelen i Norge har vært at deltidsansatte ikke får overtidslønn før de har tatt så mange ekstravakter at de samlet har passert 100 prosent stilling.
Les: Steile fronter i overtidskrangel: – Vi trenger en prinsipiell avklaring
Ny dom
To separate tingrettsavgjørelser har gitt arbeidstakersiden fullt medhold i, mens arbeidsgiversiden uten hell har argumentert for at dagens norske regler holder seg innenfor EU-retten. Den første av disse sakene skal opp i Eidsivating lagmannsrett om fire uker.
– Regjeringen kan ikke leve med disse to tingrettsdommene – du kan ikke få like mye i kompensasjon for mertid som for overtid, sa advokat Jan Fougner til Rett24 i vår. Han pekte på at dette vil innebære en voldsom kostnadsvekst i helse- og kommunesektoren, og at en eventuell etterbetaling av allerede opparbeidet mertid vil knekke norske kommunekasser.
EU-dommenes grunnleggende poeng er at deltidsansatte ikke kan lønnes dårligere enn fulltidsansatte, med mindre det er nødvendig for å fylle a «genuine need». Og sist uke kom nok en dom som utdyper hva dette egentlig betyr. I dette tilfellet hadde Romania argumentert med at det var nødvendig å ha lærere på ekstravakter, for å fylle annet fravær.
– Gir vesentlig avklaringer
Dette avfeies av EU-domstolen, som ganske kort konstaterer at det for å skaffe disse ekstravaktene ikke er nødvendig å gi de som tar dem mindre feriepenger enn de fast ansatte.
Professor Tarjei Bekkedal ved Institutt for offentlig rett har hele tiden ment at arbeidstakerne i Norge har en sterk sak. Han er ikke mindre overbevist etter dette.
– Den underliggende i dommen er at det å ikke betale feriepenger – eller i vårt hjemlige tilfelle overtidskompensasjon – ikke er et egnet virkemiddel for å få gjennomført merarbeidet. Folk vil gjøre den samme jobben også om de får betalt og rettighetene deres respekteres, sier Bekkedal.
– Så oppsummert mener du at denne dommen er dårlig nytt for arbeidsgiversiden i vår hjemlige strid?
– Ja. Jeg mener dommen gir vesentlig avklaringer om alle de sentrale problemstillingene i den norske deltidskontroversen, og at samtlige er i arbeidsgiversidens disfavør.
For regjeringen er denne tvisten en ganske hard nøtt. På den ene siden er Ap-regjeringen tett knyttet til LO, som kjemper denne saken opp gjennom rettsapparatet, med arbeidsgiverorganisasjonene på motsatt side. På den andre siden er heller ikke regjeringen svært lysten på kraftig økte lønnsutgifter i helsevesenet og kommunal sektor.
Svenskenes løsning
Det første arbeidsutvalget som ble satt ned for å løse problemet, klarte ikke å enes om en plan. Regjeringen har derfor nå bedt Arntzen Grette-veteran Ingeborg Moen Borgerud om å se på saken, sammen med samfunnsøkonom Steinar Holden. De to er ikke bedt om å levere en lovtekst, men skal snarere skissere hva mulige regler kan gå ut på, skrev departementet i en pressemelding.
I Sverige har de vært gjennom samme problemstilling, og der løste de det ved nye tariffbestemmelser. Disse trådte i kraft i vår, og det svenske LO-mediet Arbetet publiserte i den anledningen en gjennomgang av det nye regimet.
Her fremgår det at deltidsansatte vil ha krav på en såkalt «mertidserstatning». Denne gir imidlertid ikke nødvendigvis krav på 100 prosent overtidsbetaling. Alt etter omfang og ukedag varierer tillegget, ifølge svenske medier, mellom 35 prosent og 100 prosent.
Det finnes dessuten ifølge samme avis noen sentrale unntak for når man har krav på slik godtgjørelse. Blant annet får man ikke «mertidserstatning» om man stepper inn i vakter som allerede finnes i bemanningsplanen, men som er tomme på grunn av en kollegas fravær. Typisk ved sykdom eller ferie.
Den første saken i Norge
Saken som nå skal opp i lagmannsretten, dreier seg om en sak Søndre Østfold tingrett behandlet i vår. Her fikk en butikkmedarbeider medhold i at han hadde krav på etterbetaling av overtidslønn.
Forhistorien var at medarbeideren var blitt tilbudt 100 prosent stilling. Det ønsket han ikke. I stedet ba han om ekstravakter, i tillegg til deltidsstillingen. For disse fikk han ordinær timelønn, inntil han eventuelt passerte 100 prosent stilling totalt. Da utløste ekstravaktene overtidstillegg.
Nå har han saksøkt arbeidsgiver, med krav om overtidslønn for alle ekstravaktene. Dette fikk han altså i tingretten, med over 200.000 kroner i erstatning som resultat.
