Virke er tilhenger av sunn konkurranse og et sterkt Konkurransetilsyn med tilstrekkelige virkemidler. Samtidig har vi lenge påpekt at virksomhetenes rettssikkerhet har vært for svak. Når konkurranseloven nå revideres, må målet være å styrke rettssikkerheten.

Det betyr flere rettigheter for virksomhetene i møte med Konkurransetilsynet, men også at Konkurransetilsynet prioriterer nye områder. Det kan ikke lenger være sånn at private virksomheter som møter konkurranse fra offentlig næringsvirksomhet opplever at loven ikke håndheves.

Konkurransetilsynets påpekningsadgang må styrkes

Offentlige aktørers næringsvirksomhet i konflikt med privat næringsvirksomhet er et konfliktfylt tema og dagens håndtering synes lite hensiktsmessig.

Virke organiserer virksomheter som er leverandører til det offentlige og samtidig konkurrerer med offentlig næringsvirksomhet i andre markeder. Vi mottar jevnlig henvendelser fra virksomheter i hele landet, som opplever konkurranse fra det offentlige, særlig kommunal næringsvirksomhet. Dette gjelder i mange bransjer, alt fra kafedrift til kulturarrangementer.

Vi mener at dette området bør få et sterkere regelverk, og det er også behov for bedre veiledning. Konkurransetilsynets påpekningsadgang brukes sjelden. Samlet sett innebærer dette at de private virksomhetene opplever å seile sin egen sjø.

Den svenske regjeringen har nylig lagt frem forslag til en lov om offentlig salgsvirksomhet som skal beskytte private foretak fra de ulike vilkår som oppstår når offentlige og private aktører opptrer i samme marked. I lovforslaget er det foreslått et forbud mot utilbørlig salgsvirksomhet (forslagets § 3) og en plikt til å evaluere offentlig salgsvirksomhet (forslagets § 4). Dette forventes vedtatt før sommeren.

Virke mener den norske regjeringen bør igangsette et arbeid med en tilsvarende lovgivning. Dette bør gjøres samtidig som det utredes hvordan Konkurransetilsynets påpekningsadgang både forsterkes og brukes bedre. Vi respekterer at Konkurranselovutvalget har oppfattet at dette lå utenfor deres mandat, men regjeringen bør prioritere å ta denne problemstillingen med i lovrevisjonen.

Muntlige høringer må fylles med innhold

Det er behov for å styrke foretakenes rettssikkerhet. I NOU 2025: 11 er innføringen av muntlige høringer et hovedgrep for å styrke rettssikkerheten. Dette har vi i vårt høringssvar støttet, men det er en rett som må fylles med innhold hvis vi skal nå målet om økt rettssikkerhet.  

Allerede i dag er erfaringen at det er gode muligheter til å få møte med Konkurransetilsynet. Det skjer som regel raskt og med riktig personell til stede fra tilsynets side.

Det som savnes er ofte å høre Konkurransetilsynets argumenter, og det vil ikke nødvendigvis løses ved at det innføres en muntlig høring. Formålet og innholdet i muntlige høringer må konkretiseres i det videre lovarbeidet, og retten må bli noe mer enn at det skal gjennomføres et møte. For å få til reell kontradiksjon må det også følge en rett til å få en viss informasjon og tilbakemelding fra Konkurransetilsynet i høringen.

Utvalgets syn på hvor mange dager en høring skal vare, er etter vår mening for snevert. Virke støtter i vårt høringssvar mindretallet i at det bør være en dag per part, med mulighet til å utvide til tre dager når sakens karakter tilsier det. For behandling av klagesaker i nemnda er vi enige med mindretallet som mener at loven ikke trenger å ha tidsmessige begrensninger.

Overtredelsesgebyrer og saksbehandlingstid

Utvalgets flertall pekte prisverdig på at det høye gebyrnivået i konkurransesaker skaper høye forventninger til både organisering og prosess rundt denne typen vedtak, både blant partene og omverdenen. Utvalget har i sin utredning vist at gebyrnivået hos Konkurransetilsynet gjennomgående er høyere enn hos andre norske tilsynsmyndigheter.

Virke mener derfor at utvalget lot dagens organisering og rammer for saksbehandling få for stor plass på bekostning av diskusjonen om nivået på gebyrene. Det er bra at det foreslås å øke rettssikkerheten ved å innføre en frist for å treffe en skriftlig beslutning om videre utredning, og det er bra at det foreslås muntlige høringer i fasen mellom skriftlig tilsvar og eventuelle vedtak i etterforskningssaker.

Vi mener gebyrnivået hos Konkurransetilsynet er høyere enn nødvendig. Det er viktig at overtredelsesgebyrer er proporsjonale og forholdsmessige. Vi anbefaler at det utarbeides mer nyanserte retningslinjer for bøtemåling, herunder behovet for graderte sanksjoner der det legges vekt på om det foreligger faktisk eller potensiell konkurranseskade, på skyldgrad og sakens alvorlighetsgrad for øvrig.

Basert på lang erfaring fra våre bransjer, er det videre vår oppfatning at saksbehandlingstiden er for lang når Konkurransetilsynet åpner sak. Det er en stor belastning for virksomhetene å stå i slike saker, både knyttet til de umiddelbare kostnadene ved saksbehandling i virksomhetene, men også ringvirkninger som utsatte beslutninger om investeringer, utvikling, samt kostnader for omdømmet. Utvalget ser ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale å lovfeste en overordnet, maksimal saksbehandlingsfrist for Konkurransetilsynets behandling av overtredelsessaker etter konkurranseloven §§ 10 og 11.

Virke er uenig med flertallet i at det ikke bør innføres saksbehandlingsfrister. Saksbehandlingstiden i Norge er lang også i forhold til Danmark og Sverige. Når det gjelder lengden på en overordnet tidsfrist kan vi se til Sverige, og deres frist på 23 måneder.