Saken mot Oslobygg-direktøren har tidligere fått bred omtale i en rekke medier, etter at Nettavisen dokumenterte at kommunens granskning av saken hadde fått en prislapp på over 14 millioner kroner.
Granskningen ble gjennomført av KPMG, og var begrunnet i at direktøren hadde økonomiske og familiære bånd til flere av aktørene som var tildelt kontrakter fra direktørens ansvarsområde.
Granskningen resulterte i at direktøren i 2023 ble forsøkt midlertidig omplassert som «spesialrådgiver». Begrunnelsen som ble gitt var «vurderinger knyttet til A og hans habilitet i rollen som utbyggingsdirektør grunnet hans eierinteresser, relasjoner og roller i ulike selskaper i bygg-, anleggs og eiendomsbransjen».
Andre gang i tingretten
Direktøren gikk etter dette til søksmål mot Oslo kommune, en tvist han vant i fjor vår. Tingretten mente beordringen bort fra lederstillingen lå utenfor arbeidsgivers styringsrett, og derfor i realiteten var en endringsoppsigelse. Endringsoppsigelsen ble så kjent ugyldig på som følge av uforsvarlig saksbehandling.
Tre uker før hovedforhandlingen i fjor vinter, kom det imidlertid nok en granskningsrapport fra KPMG. Denne konkluderte med sannsynlige habilitetsbrudd knyttet til flere store kommunale utbyggingsprosjekter. Det fremkom også at direktøren hadde vært på ferietur til USA med daglig leder hos en leverandør, mens konkurransen pågikk.
Kommunen gjorde deretter en ny vurdering av saken, tross tapet i tingretten. Denne gangen valgte den å gå til oppsigelse. Direktøren har bestridt gyldigheten av denne, og det er derfor saken nå har vært i Oslo tingrett for andre gang.
Illojalitet
I dommen skriver tingretten at direktøren, etter rettens syn, har opptrådt illiojalt mot arbeidsgiver siden sommeren 2022. Retten skriver:
«Etter dette tidspunktet handlet han imidlertid illojalt overfor Oslobygg KF. Det gjaldt særlig at han ikke var tilstrekkelig åpen og villig til å dele informasjon om reisene han foretok med ledere hos leverandørbedrifter og at han ikke aksepterte Oslobygg KF sin forståelse av risikoen for habilitetsbrudd samt brukte en fullmakt han visste ikke var gyldig. As opptreden innebar etter rettens syn et klart brudd med lojalitetsplikten han hadde, og medførte at arbeidsgiver med rette mistet tillit til at han ville opptre i tråd med de høye forventninger som gjelder for en ansatt i en ledende stilling.»
Retten mener oppsummeringsvis at kommunen hadde en «sterk og legitim interesse i å avslutte arbeidsforholdet», og at det ikke finnes mindre inngripende alternativer til oppsigelse som kan ivareta arbeidsgivers interesser. Kommunen tilkjennes også fulle sakskostnader på snaut 300.000 kroner.
Vil anke
Direktørens prosessfullmektig i saken, Sven Ivar Sanstøl fra Eckhoff, Fosmark & Co, sier dommen vil bli anket.
– KPMG II-rapporten forelå også i forrige sak, som dreide seg om en endringsoppsigelse. Det er derfor overraskende at tingretten nå legger så stor vekt på reisene, når de tidligere ikke har vært et tema. Etter vårt syn har min klient alltid fulgt de retningslinjene arbeidsgiver har gitt om skillet mellom nære venner og andre venner eller kollegaer, og han har aldri fått beskjed om å praktisere dette annerledes, sier Sanstøl.
Han reagerer også på at domstolen mener det var illojalt å stille krav om at ytterligere informasjon om reiseaktiviteten, og hvem som betalte hva, skulle gå via en uavhengig tredjepart.
– Dette ble aldri fulgt opp av arbeidsgiver. At domstolen i etterkant mener dette skal tolkes som illojal oppførsel, fremstår derfor underlig. Vår oppfatning er også at verken tingretten eller andre korrekt har vurdert hvorvidt relasjonene til de aktuelle personene er så nære at det i det hele tatt ville medført inhabilitet. Det dreier seg primært om et mangeårig bekjentskap gjennom arbeid og felles nettverk, med få private treffpunkter – ikke noe som tilsvarer det Lovavdelingen tidligere har definert som «nært vennskap», sier Sanstøl.
Tingrettens dom finner du her.
