Langt flere kvinner enn menn mener det eksisterer en «usunn konkurranse» på jusstudiet i Oslo. Det kom frem i en læringsmiljøundersøkelse fra juridisk fakultet i Oslo, tidligere denne uken.
Dekan Ragnhild Hennum mener det er naturlig med en viss konkurranse, men sier hun ikke var klar over at det var så store forskjeller mellom de kvinnelige og mannlige studentenes oppfatning. Kjønnsfordelingen blant studentene er i dag rundt 70 prosent kvinner og 30 prosent menn.
Les: Kvinnelige jusstudenter misliker studiekonkurransen mer enn de mannlige
Glade for dokumentasjonen
– Det at det er konkurranse blant studentene som noen reagerer på, er noe vi var klar over fra før. Men nå er det dokumentert på en grundig, vitenskapelig måte, og vi er glade for å ha fått dokumentasjon som gir oss et solid fundament for videre arbeid. Vi arbeider mye med å få ned stressnivået rundt eksamen, og å få til en god integrering av studentene allerede fra studiestart. Vi prøver også å variere eksamensformen, og vi legger inn elementer av samarbeid i undervisningen som skal svekke elementet av konkurranse.
– Rettsvitenskap i Oslo er ett av landets mest prestisjefylte studier – hvor unaturlig er det egentlig med konkurranse blant studentene?
– De studentene som kommer til oss har gode karakterer, så de har kanskje konkurrert allerede før de kom til oss. At det er en viss konkurranse, er ikke unaturlig vil jeg si. Men hvis dette gir seg utslag i at folk blir stresset og mistrives, så er ikke det noe vi vil kalle sunn konkurranse. Derfor jobber fakultetet med å dempe effektene av usunn konkurranse.
– Litt overraskende
– Tallene viser helt tydelige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet. Var det overraskende?
– Ja og nei. Jeg synes ikke at det var veldig overraskende at det er noen forskjeller mellom kjønn. Det ser vi på mange andre livsområder også. Men det var litt overraskende at forskjellene var såpass sterke. Fordelene er at ettersom vi har langt flere kvinner som studerer her enn menn, så vil våre generelle tiltak for å motvirke dette treffe bredt. Man kan selvfølgelig stille spørsmål om man skulle satt inn spesialtiltak rettet mot kvinnelige studenter, men der er jeg usikker.
– Hva slags tiltak kunne det vært?
– Vi har ingen slike forslag på stående fot, så det må vi diskutere. Men jeg har i utgangspunktet tro på brede, generelle tiltak.
– 80 prosent svarer at de opplever karakterpress. Er det et problem?
– Mitt inntrykk er at karakterpresset er mindre i en del andre profesjonsfag for eksempel medisin. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik i rettsvitenskapen, og her er vi på fakultetet bare en blant mange aktører. Men for fakultetets del synes vi det er positivt at karakterpresset ikke oppgis å komme fra fakultetet, men fra omgivelsene rundt. Vi prøver å dempe dette presset. Studentene svarer dessuten at de opplever undervisningen som relevant, og de oppgir å ha et positivt forhold til medstudentene. Men fakultetet opplever det som sitt klare ansvar å sette i gang tiltak for å dempe følelsen av stress og press, og heller fremme samarbeid, sier Hennum.
– Mange kjenner seg igjen
Undersøkelsen viste at 54 prosent av de kvinnelige studentene sa seg enig at det eksisterte en usunn konkurransekultur. 38 prosent av de mannlige studentene mente det samme.
Danielle Draumås, som leder Juridisk studentutvalg i Oslo, mener undersøkelsen viser at mye på fakultetet fungerer godt, samtidig som undersøkelsen inneholder noen urovekkende funn.
– Svarte du selv på undersøkelsen?
– Det gjorde jeg.
– Hva svarte du på dette spørsmålet?
– Jeg husker ikke hva jeg svarte, men jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i det som kommer frem i denne undersøkelsen.
– Hva er det medstudentene dine oppfatter som utslag av usunn konkurransekultur, tror du?
– Det kan sikkert være flere ting, men ett av de resultatene jeg la merke til, er at veldig mange svarer at de opplever karakterpress. Jeg leser dette resultatet i sammenheng med det. Derfor er det viktig at det følges opp. Både fakultetet og arbeidslivet må jobbe aktivt med å motarbeide karakterpresset. I tillegg tror jeg undervisningssituasjonen er viktig. Folk må føle at det er en god diskusjonskultur, og stor takhøyde.
