Den siste uken har man i Rett24 kunnet lese om hvordan påtalemyndighetens uriktige koding av en henlagt straffesak nå får avgjørende betydning for hvorvidt den voldsutsatte har rett til voldserstatning eller ikke.

Det disse sakene illustrerer, er at det ofte kan være tilfeldig hvordan en sak kodes hos påtalemyndigheten, og det er tilsynelatende lav bevissthet rundt hvilken betydning kodingen av et henlagt forhold har for retten til voldserstatning. Dette til tross for at Riksadvokaten i Rundskriv nr 2/2025 har vært tydelig på at det må påses at «saken kodes korrekt når den registreres og at sakskodingen endres dersom etterforskingen gir grunnlag for det, jf. påtaleinstruksen § 7-1, jf. § 2-1».

Når Statens sivilrettsforvaltning og Kontoret for voldsoffererstatning samtidig legger kodingen uprøvd til grunn i forbindelse med søknad og klage på voldserstatning, utgjør dette et rettssikkerhetsproblem for alle som utsettes for vold i Norge.

Ytterligere grep trengs

Det er bra at Sivilombudet er så tydelige på at Statens sivilrettsforvaltning må vurdere på selvstendig grunnlag om den voldsutsatte er utsatt for en handling som omfattes av voldserstatningsloven. Dette er noe vi forventer at sivilrettsforvaltningen nå innretter seg etter og følger opp. Vi mener imidlertid at både påtalemyndigheten og politikerne ved siden av dette må ta ytterligere grep for å styrke rettssikkerheten til de voldsutsatte når det kommer til betydningen av henleggelseskoding.

I den saken som ble omtalt i Rett24, hadde Kirkens Bymisjon, Gatejuristen tidligere fått beskjed av påtalemyndigheten om at det ikke var mulig å dekode en sak, men etter at saken var i tingretten omgjorde påtalemyndigheten likevel kodingen etter begjæring om dette.

I en annen sak der Gatejuristen begjærte endring av påtalemyndighetens koding, ble vi møtt med at den absolutte fristen for å påklage henleggelsen var utløpt, og at det derfor ikke var mulig å endre kodingen. Saken ble først omkodet etter at Gatejuristen sendte en tilleggsklage til påtalemyndighetens avvisningsvedtak.

Må rydde opp

I begge de medieomtalte sakene har påtalemyndigheten omgjort henleggelseskoden, slik at forholdet likevel kan gi grunnlag for erstatning. Det kan imidlertid ikke legges på den voldsutsatte å vurdere om påtalemyndigheten har henlagt en sak etter korrekt straffebud, og i neste omgang ha forutsetninger for å begjære omgjøring av henleggelseskoden. Derfor trengs det en utstrakt bevisstgjøring hos påtalemyndigheten rundt viktigheten av rett koding. Dette er noe Riksadvokaten bør undersøke og følge opp så snart som mulig.

Det trengs også en politisk opprydning i den praktiseringen av regelverket som har vært. Det er grunn til å tro at det kan være mange som har vært utsatt for lignende feil og dermed mistet retten til erstatning som følge av feilaktig henleggelseskoding fra påtalemyndighetens side. Vi forventer derfor at justisministeren rydder opp i den praksisen som har vært, slik at sakene som er berørt behandles på nytt.

Hvilken rett man har til voldserstatning kan ikke overlates til tilfeldigheter i kodingen.