Med en snau måned igjen av høringen om domstolsreversering renner det nå inn vedtak fra kommuner og aktører med synspunkter på sine lokale domstolorganiseringer. I Stord kommune ønsker man å gjenopprette den lokale tingretten. I Midt-Telemark mener man motsatt. Det samme gjelder Alta, der kommunestyret har vedtatt en uttalelse om at dagens struktur bør videreføres, mens Fitjar kommune enstemmig «meiner at det ikkje ligg føre reell lokal forankring om å halda på strukturen som gjeld i dag».
En instans som ikke har synspunkter på resultatet, men snarere på prosessen, er Regelrådet, som før helgen leverte en uttalelse. Regelrådet er et uavhengig forvaltningsorgan «som skal bidra til økt verdiskapning ved at næringslivet ikke blir påført unødvendige kostnader fra nytt eller endret regelverk».
Kritiserer utredningen
I sin høringsuttalelse viser Regelrådet til at NOU'en som ligger til grunn for domstolsreformen fremhevet tidsbruk, høye sakskostnader og manglende spesialkompetanse som mulige forklaringer på at domstolene ikke alltid fremstår som det best egnede tvisteløsningsorganet for næringslivet.
«Det fremgår ikke hva departementet presist ser for seg at man oppnår utover å reversere strukturendringene. Videre er det etter Regelrådets vurdering uklart hva departementet vil gjøre for å løse de utfordringene domstolene står overfor. Vi peker særlig på behovet for effektive og kompetente domstoler slik at domstolene kan bli et reelt alternativ til voldgift for næringslivet», skriver Regelrådet i uttalelsen.
Rådet peker også på at det allerede har vært gjennomført to høringer om domstolenes organisering, og at departementet derfor burde gjengitt et inntrykk av høringsinstansenes synspunkter, og «på denne måten dokumentert at enkelte interessenter ikke har blitt tilstrekkelig hørt slik det anføres».
På denne bakgrunn mener Regelrådet at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, og departementet anbefales å supplere utredningen med nærmere vurderinger.
Hele høringen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)