Debatten har vært til tider intens etter at Rusreformutvalget (NOU 2019:26) gikk inn for å redusere bruken av straff som virkemiddel i narkotikapolitikken. Politidirektoratet tok i mai avstand fra forslaget, og uttalte at avkriminalisering vil gi økt risiko for økt bruk av narkotika i Norge.
«En generell avkriminalisering vil påvirke hele befolkningen, og ha konsekvenser for samfunnet som ikke er tilstrekkelig utredet», sa politidirektør Benedicte Bjørnland.
Nå viser det seg at påtalemyndigheten ikke deler politiets syn på saken. I en liten bombe av en høringsuttalelse, skriver Riksadvokaten at embetet, etter «atskillig overveielse», gir prinsipiell tilslutning til utvalgets forslag om å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Riksadvokaten skriver:
«Slik atferd er fortsatt uønsket, men bør ikke lenger bekjempes med straff. Men det er en ufravikelig forutsetning for dette standpunktet at dersom trusselen om straff skal tas bort, må det utvikles nye virkemidler som er mer forpliktende enn det som følger av forslaget som nå er lagt frem. Et alternativt oppfølgingsapparat må være utredet og vedtatt før en så omfattende rusreform kan settes i kraft.»
Riksadvokaten fremhever at rusavhengige trenger helsehjelp fremfor straff. Samtidig understreker han at norsk narkotikapolitikk etter hans syn vært «aktverdig begrunnet i et ønske om minst mulig problematisk rusbruk». Men videre:
«Utviklingen har likevel vist at straffereaksjoner ikke er egnet for en lang rekke mennesker med ruslidelser. Mange av disse er svært syke og lever i sosial nød. Flere har en bakgrunn med traumer, ulike former for omsorgssvikt eller overgrep. Straffereaksjoner for disse sårbare menneskene har normalt ikke den effekt som begrunner behovet for å straffe. Mange rusmisbrukere har gjennom årene opplevd at den subsidiære fengselsstraff for bøter har måttet avsones. For en rekke rusmisbrukere har de de allmennpreventive hensyn blitt vektet for tungt i forhold til straffens negative virkninger for den enkelte. Riksadvokaten slutter seg derfor til at straff ikke er tilstrekkelig begrunnet for mange av disse, nyttevirkningene av straff er ikke større enn skadevirkningene. Samfunnet bør derfor møte mange av de rusavhengige på en annen måte enn i dag.»
