Etter mange år med nedgang, har sakstilfanget i domstolene tatt seg opp igjen de senere årene. Antall sivile saker nådde et bunnivå i 2022, før kurven snudde oppover. I fjor var økningen like i underkant av 8 prosent vekst. Også antall straffesaker økte i fjor.
Les: Etter mange års nedgang skyter antall sivile saker i været
Samtidig viser tall fra statsbudsjettene at antall dømmende årsverk var færre ved utløpet av 2025, enn for fem år siden. Totalt har antall ansatte i domstolene riktig nok økt i samme periode, fra 1908 til 1943. Det vil si en vekst på 1,8 prosent. Men ser man på de forskjellige gruppene innad i domstolene, så er det ganske store forskjeller:
- Antall dømmende årsverk i tingrettene er ned fra 578 til 558, en nedgang på 3,5 prosent. Inne i disse tallene ligger samtidig at antall embetsdommere har vokst, mens antall dommerfullmektiger er kraftig redusert.
- Antall dømmende årsverk i lagmannsrettene er ned fra 190 til 182, en nedgang på 4,2 prosent. Antall utrederårsverk har i samme periode økt fra 19 til 24.
- Antall ikke-dømmende årsverk for begge instansene samlet, inkludert jordskifte, er ned fra 923 til 919, en nedgang på 0,4 prosent.
Kraftig vekst i DA
Tross nedgangen i alle disse tre variablene, er altså det samlede antall ansatte i domstolene høyere nå enn for fem år siden. Det skyldes særlig at:
- Antall ansatte i Domstoladministrasjonen har økt fra 124 til 182, en økning på 47 prosent.
- Antall ansatte i jordskifterettene har økt fra 223 til 238, opp snaut 6,7 prosent.
Disse tallene fremgår dels av statsbudsjettet for 2022, dels av forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt sist uke, og dels av et dokument DA nylig utarbeidet om ressursfordeling i domstolssektoren.
I dokumentet kommenterer DA at økningen i antall ansatte i Domstoladministrasjonen i hovedsak handler om to ting: For det første ble Domstolenes regnskaps- og lønnsseksjon opprettet for å overta oppgaver som tidligere ble utført lokalt. For det andre har styret vedtatt at man i større grad skal løse oppgaver in-house, heller enn å leie konsulenter.
«Økningen i disse årene reflekterer dermed i stor grad en omfordeling av ressurser, og ikke en reell vekst i samlet ressursbruk totalt sett», heter det i rapporten. Når det gjelder ikke-dømmende ansatte i tingrettene, så har disse falt med 20 årsverk – fra 673 til 653. I lagmannsrettene har antallet vokst fra 120 til 125, fortsatt ifølge statsbudsjettforslagene for henholdsvis 2022 og 2027.
Peker på IT-utvikling
DA-direktør Leif Otto Østerbø fremhever at flere tingrettsdommere, på bekostning av færre dommerfullmektiger, er en styrking av domstolene som helhet.
– Hvorfor har antall ikke-dømmende årsverk steget, om man inkluderer Domstoladministrasjonen, tross sentraliseringen av flere store oppgaver?
– Oppgaveløsningen i domstolene har endret seg de siste årene, og saksbehandlerne er i mye større grad fagarbeidere enn før. Endringen i kompetanse og arbeidsmåter gjør at saksbehandlerne bidrar til å frigjøre tid for dommerne på en helt annen måte enn de tradisjonelt har gjort. Denne støtten av ikke-dømmende medarbeidere er svært viktig for den dømmende virksomheten, sier Østerbø.
Han opplyser at domstolene brukte rundt 90 årsverk på å behandle økonomioppgaver før dette ble sentralisert i DA.
– Oppgavene er utvidet siden da, og nå er antallet ansatte som trengs til å utføre oppgavene halvert. Det er et eksempel på at oppgavene løses mer effektivt og med høyere kvalitet nå, sier Østerbø, og trekker frem utvikling av IT-løsninger som hovedgrunn til at DA har vokst.
– Tidligere ble store deler av disse oppgavene utført av eksterne konsulenter, og vi erstatter gradvis konsulentene med egne ansatte. Det er hovedforklaringen på at antallet ansatte i Domstoladministrasjonen øker. For oss styrker det kompetansen og begrenser sårbarheten. Vi får også mer for pengene.
– Stort underskudd av dommere
– Hvorfor øker jordskifterettene?
– Det har over tid vært en krevende rekrutteringssituasjon i jordskifterettene. Ett av rekrutteringstiltakene har vært å satse på dommerfullmektiger, og jeg antar det kan være en del av forklaringen.
– Hvordan ser dere for dere at disse tallene skal utvikle seg de aller nærmeste årene?
– Vi mener det er et stort underskudd av dommere, en ubalanse som vil forverre seg nå som saksinngangen øker. Økningen i antallet saker gjelder både straffesakene og de sivile sakene, og det gjelder både tingrettene og lagmannsrettene. Vi har derfor oppmerksomhet på bemanningssituasjonen i dialogen med bevilgende myndigheter. Samtidig forstår vi at det ikke er enkelt å få midler til styrket bemanning, og vi skal fortsette å ta ansvar for å forbedre egne arbeidsmåter. Det inkluderer selvsagt å ta i bruk teknologi der det er nyttig, og vi bør se nærmere på andre deler av måten vi jobber på, sier Østerbø.
Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at antall ansatte i jordskifterettene var økt 12 prosent. Det korrekte er 6,7 prosent.