Ole på 7 år opplever at foreldrene har gått fra hverandre. Ole er forvirret og lei seg, gråter og mistrives på skolen. Foreldrene har vært på familievernkontoret, noe som endte i en voldsom krangel. Mor sier at far har vært voldelig mot henne og gutten, og hun stopper samvær. Ole har så sterke reaksjoner i etterkant, sier hun. Far sier at mor gjør alt for å skyve ham ut av guttens liv, og benekter enhver voldsbruk. Foreldrene oppsøker advokat og mors advokat sender saken inn til domstolen, der saken tas raskt inn. Det fremkommer et klart behov for barnefaglig bistand. Det tar imidlertid 4 mnd. før en sakkyndig psykolog kan bistå domstolen.

Nina på 3 år ble akuttplassert etter at moren ble innlagt i psykiatrien pga. et selvmordsforsøk. Mor hadde slitt med depresjon over lengre tid. Fylkesnemnda gav barnevernet medhold, og mor anket saken til Tingretten. Mor mener barnevernet har lagt for stor vekt på hennes fortid, og ikke på at hun har fått behandling og fungerer godt i dag. Tingretten mener det er behov for en oppdatert sakkyndig vurdering. Saken blir først berammet 8 mnd. etter anken kom da det ikke er mulig å få en sakkyndig vurdering ferdig før denne tid.

For disse barna og mange flere kan det være avgjørende for deres livsløp at retten tar riktige beslutninger til rett tid. Da er det ofte påkrevd med barnefaglig kompetanse. Som sakkyndige psykologer bidrar vi med forståelse av reaksjoner på samvær, hvordan barn viser savn og sorg og hva forskningen viser om ulike samværsordninger. Vi oppdager psykoser, bipolare lidelser, vold, rus og overgrep. Vi bistår ved samvær i konfliktsaker der vi henter og leverer barn, i helger og hverdager, og snakker med barnet direkte i situasjonen. Vi formidler kunnskap om barn som har levd under dårlig omsorg. Vi oppdager nevrologiske tilstander hos barn som er medfødte, men som har blitt tolket som et resultat av omsorgssvikt. Vi bidrar med kulturkompetanse i forståelsen av barn og foreldre. Vi avdekker noen ganger langt bedre kvaliteter i foreldres fungering og omsorgskompetanse enn barnevernet og Fylkesnemnda har lagt til grunn, og utgjør dermed en helt sentral sikkerhetsmekanisme for statens inngripen i familielivet.

Til tross for det viktige arbeidet for utsatte barn, er det vanskelig å få tak i sakkyndige psykologer for domstolen. Først og fremst rammer dette barnas rettssikkerhet, men også familien. De har alle krav på en behandling der saken er grundig og godt opplyst.

Den mangelfulle tilgangen på barnefaglig kompetanse i domstolen skyldes at det er et krevende og belastende arbeid, der lønnen ikke står i forhold til arbeidet som utføres. Sakkyndige lønnes etter offentlig salærsats, på lik linje med advokater. Denne satsen ligger mye lavere enn hva kliniske psykologer tar per time, til tross for at arbeidet innebærer svært ukurante arbeidstider og større risiko for psykologen. Psykologfaglig kompetanse er etterspurt i samfunnet, og mange psykologer velger derfor langt mer lønnsomme oppdrag. Sakkyndige drar på hjemmebesøk og observasjoner både i helger og på kveldstid, og mange ganger er det langt å reise på glatte og mørke vinterveier. Bor familiene i distriktene, må det påregnes lang reisetid. Imidlertid honoreres nå reisetid med “halv takst”, noe som gjør at mange ikke tar saker som innebærer reising. Dersom Ole eller Nina bor i distriktet, vil det være enda vanskeligere for dem å få sakkyndig bistand.

I tillegg arbeider  barnefaglig sakkyndige ofte alene, og må tåle og manøvrere i sterke konflikter og stor emosjonell smerte. Arbeidet består av å observere barn og foreldre, ha samtaler med barna, utrede psykisk helse og omsorgsevne i ofte svært vanskelige perioder av familiens liv. Både voksne og barn kan være i krise, mange er sinte, fortvilte, i dyp desperasjon eller preget av psykiske lidelser. Dette krever ikke bare bred erfaring når det gjelder barn og voksne sin psykiske helse, utvikling og fungering, men også evnen til å arbeide med ulike hypoteser. Ikke minst krever det at sakkyndige klarer å manøvrere i et felt preget av sterke og vanskelige følelser, uten å la faglige råd bli påvirket av det. Arbeidets natur eksisterer i et emosjonelt vanskelig felt. Vi har opplevd drapstrusler, hetsing og uthengning i sosiale media.

Til tross for alle utfordringene, er det et givende og viktig arbeid som handler om livene til utsatte barn. Men det faglige og personlige ansvaret staten pålegger oss sakkyndige, står overhodet ikke i forhold til de økonomiske betingelsene vi tilbys.

Etterspørselen etter sakkyndige har økt etter at Norges barnevernspraksis har blitt kraftig kritisert av EMD. Der pekes det på behovet for oppdaterte, sakkyndige vurderinger. Vi mener myndighetene ikke har tatt på alvor viktigheten av sakkyndig bistand ved å gjøre lønnen konkurransedyktig. Det er trist på disse barnas vegne, for dette er et komplisert fagfelt som nettopp trenger kompetente sakkyndige.

Uavhengige sakkyndige med høy faglig kompetanse er nødvendig i en velfungerende rettsstat. Det handler om lille Ole, Nina og mange flere. Mangelen på sakkyndige er nå så stor at den setter barns rettssikkerhet i fare. Vi forventer at den nye regjeringen setter handling bak ordene og prioriterer de sårbare barna i sitt statsbudsjett.