– Vi er ikke kjent med at det tidligere har vært nødvendig å kreve bevisopptak for domstolene for å få oversendt saksdokumenter, sa sivilombud Hanne Harlem til Rett24 i vår.
Bakgrunnen for den uvanlige tvisten Sør-Rogaland tingrett nå har behandlet, er en byggesak i Kvitsøy kommune. I tilknytning til saksbehandlingen har det vært SMS-kontakt mellom en kommunestyrerepresentant og en part i byggesaken.
Ifølge byggesakens dokumenter ble det på et tidspunkt gjennomført et møte i kommunen, der de aktuelle tekstmeldingene ble gjennomgått. Denne SMS-kontakten har tiltakshaver krevd innsyn i. Kommunen avslo innsynskravet.
Følger ikke Statsforvalteren
Tiltakshaver klaget avslaget til Statsforvalteren, og fikk medhold. Dette gjorde ikke inntrykk på kommunen, som tross Statsforvalterens vedtak fortsatt nekter klageren innsyn. Som følge av dette er saken blitt klaget til Sivilombudet, som nå vil se SMSene, for å kunne vurdere klagen.
Ombudet viser til sivilombudsloven § 20, som sier at Sivilombudet kan «pålegge den som er omfattet av arbeidsområdet i § 4, å gi enhver opplysning og ethvert dokument som er nødvendig for å utøve oppgaver etter loven her». Paragraf 4 fastsetter arbeidsområdet til den offentlige forvaltningen «og alle i dens tjeneste».
Men heller ikke dette ønsker kommunen å rette seg etter. I et brev kommunen sendte til ombudet i mars, fremkommer at kommunen på «prinsipielt grunnlag ikke ønsker å overlevere de etterspurte dokumentene».
– Min vurdering er at Sivilombudet ikke har hjemmel til å kreve tilgang til kommunikasjon en folkevalgt har med en innbygger om en sak. Denne kommunikasjonen er ikke et dokument som tilhører kommunen. Den folkevalgte er ikke et organ for kommunen. En innbygger har krav på vern om sin kommunikasjon med en folkevalgt etter EMK og SP, sa kommunens advokat, Frode Lauareid, da stevningen kom i vår.
Får medhold
Som respons har altså sivilombud Hanne Harlem valgt å gå til tingretten for å få innsyn. Dette uvanlige grepet finnes det hjemmel for i sivilombudsloven § 20 tredje ledd, som lyder: «Ombudet kan kreve bevisopptak ved domstolene etter reglene i domstolloven § 43 annet ledd. Rettsmøtene går for lukkede dører.»
Nå foreligger tingrettens avgjørelse, og der får ombudet fullt medhold. Tingretten skriver:
«Retten er enig med Sivilombudet i at en kommunestyrerepresentant er i forvaltningens tjeneste når hun i kraft av verv hun er valgt til, deltar i saksforberedelse til og avgjørelse av forvaltningens saker. Retten mener at dette er noe annet enn politisk virksomhet, som ikke anses som forvaltningsmyndighet. Retten ser at det kan være gråsoner her, men mener at det tilligger Sivilombudets nærmere vurdering av Statsforvalterens avgjørelse.
(...)
Det følger av tvisteloven § 25-6 første ledd at kommunen plikter å fremlegge bevis den har hånd om eller kan skaffe til veie. Retten mener at kommunen må klare å skaffe til veie sms-ene fra kommunerepresentanten. Det at hun foreløpig har nektet, er ikke til hinder for at hun – etter at rettens avgjørelse – vil legge frem korrespondansen. Det er kun skjermdump av meldingene som er begjært lagt frem, ikke selve telefonen.»
Upløyd mark
I et brev til Kvitsøy kommune skriver KS-advokat Frode Lauareid at det etter hans syn er «svært sannsynleg at denne saka vil hamna i Høgsterett, då dette spørsmålet ikkje har blitt prøvd rettsleg før, og spørsmålet er viktig for alle folkevalde i kommunar og fylkeskommunar». Til Rett24 opplyser Lauareid at kommunen ennå ikke har besluttet om saken vil bli anket. Ankefristen utløper 11. oktober.
– KS har vedtatt at denne saka er så viktig for hele kommunesektoren, at KS overtar den økonomiske risikoen i saken for kommunen. KS vil også yte gratis advokathjelp, sier Lauareid.
Han peker på at kommunen ikke har SMS-ene for hånden, at kommunestyrerepresentanten ikke vil levere disse fra seg, og at kommunen ikke har noen hjemmel overfor kommunestyrerepresentanten til å kreve dem fremlagt.
– Indirekte går det frem av kjennelsen at tingretten også innser dette, ettersom tingretten skriver, noe optimistisk etter min mening, at en kommunestyrerepresentant vil rette seg etter det som er fastsatt av tingretten, sier Lauareid.
