I forbindelse med skattekontroll av et selskap, kopierte skattemyndighetene hele innholdet av mobiltelefonen til daglig leder. Han mente dette krenket hans rett til privatliv, og ville ha midlertidig forføyning som forbød Skatteetaten å gjennomgå materialet før gyldigheten av pålegget om å utlevere innholdet var rettskraftig avgjort.

Skatteetatens hjemmel er skatteforvaltningsloven § 10-4, som gir myndighetene rett til innsyn i selskapets «arkiver». Borgarting lagmannsrett kom i januar til at dersom et selskap har organisert seg slik at opplysninger selskapet plikter å gi fra seg bare finnes på en privat databærer, så vil dette inngå i virksomhetens «arkiv» i skatteforvaltningslovens forstand.

Lagmannsretten mente videre at dette ikke var et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv etter EMK artikkel 8, under henvisning til behovet for effektiv skatteforvaltning, sett i sammenheng med de rettssikkerhetsgarantiene som følger av regelverket. Helt sentralt var også det tette forholdet mellom daglig leder privat og selskapet – det var ingen andre ansatte enn ham.

Annonse

Advokat Tvisteløsning

Tre trinns prosess

Bedriftslederen anket til Høyesterett, som i april kom til samme resultat, med to mot én stemme i ankeutvalget. Ankeutvalget la til grunn at mobilgjennomgangen skulle gjøres i tre trinn, for ikke å krenke EMK artikkel 8:

  1. Først skal en egen enhet i Skatteetaten sile ut data som er underlagt bevisforbud, typisk advokatkorrespondanse og helseopplysninger.
  2. Deretter skal en «kontrollør» få tilgang til det materialet som ikke er skjermet, og sile ut det som er relevant for skattekontrollen. Saksbehandler som skal fatte eventuelt vedtak er fortsatt ikke involvert i dette trinnet av prosessen.
  3. Deretter pålegges skattyter å utlevere det kontrolløren mener er relevant.   

Med denne kjennelsen i hånd startet Skatteetaten trinn én. Men så kom en kuvending: Skattyter gikk nok en gang til tingretten, og ba om midlertidig forføyning mot inngrepet. Men denne gangen med et nytt argument. Han viser til at ankeutvalgets flertall har skrevet: 

«Utvalget forutsetter at kontrollen gjennomføres slik at skjermingen både formelt og reelt omfatter alt det private innholdet på mobilen, og at det kun er den delen av informasjonen som gjelder selskapene og som er relevant for kontrollen som er tilgjengelig for kontrolløren.»

Det sentrale her er bruken av ordet «kontrolløren». For dersom kontrolløren i trinn 2 kun skal ha tilgang til det som er relevant, må silingen i trinn 1 være langt grundigere. Det kan umulig ha vært meningen, mener Skatteetaten, som antar at ordet «kontrolløren» her er feilskrift for «saksbehandleren» i trinn 3.

Vil ikke rette

Oslo tingrett mente det har formodningen mot seg at Høyesterett har skrevet feil, og innvilget den midlertidige forføyningen, etter skriftlig behandling. Staten har begjært muntlige forhandlinger, som ennå ikke er berammet. I mellomtiden har regjeringsadvokaten bedt Høyesterett om rette kjennelsen, men dette ble avslått av ankeutvalget. Utvalget skriver:

«Høyesteretts ankeutvalg viser til at vilkårene for å rette en avgjørelse, er at avgjørelsen på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelse, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening, jf. tvisteloven § 19-8 første ledd. Etter en samlet vurdering, hvor det også er sett hen til tiden som har gått, finner utvalget enstemmig at det ikke er grunnlag for å ta til følge kravet om retting.»

Dermed er man like langt, og staten må eventuelt overbevise tingretten om at ankeutvalget har bommet.

– Vi oppfatter det som at Høyesterett er enig i at det ikke er grunnlag for å bytte ut «kontrolløren» med «saksbehandleren», som var «rettingen«» staten hadde bedt om. At det også er sett hen til tiden som er gått, oppfatter vi som en henvisning til vårt syn om at når kravet om retting fra staten kommer så lenge etter at kjennelse ble avsagt, viser det at staten heller ikke selv har ment at det var noen «feilskrift» i kjennelsen. Dette er også underbygget av at staten flere ganger overfor domstolene selv har påberopt kjennelsen til støtte for sitt syn, uten å nevne at det var noen feilskrift i kjennelsen, sier Finn Backer-Grøndahl fra Thommessen, som representerer skattyter.

Annonse

Advokat eller advokatfullmektig – sivilrett og prosedyre

– Må leve med usikkerheten

Staten representeres av Andreas Hjetland fra Regjeringsadvokaten, som understreker at både tingretten, lagmannsretten og ankeutvalget – uansett ordlyd – har gitt Skatteetaten medhold i at den kan gjennomgå den aktuelle mobiltelefonen.

– Prosedyrene for gjennomgangen, der kontrolløren sikrer at saksbehandler bare får tilgang til det som er relevant for kontrollen, var godt kjent for domstolen. For Skatteetaten er det fremdeles opplagt at den metoden Høyesterett ble presentert ikke passer til bruken av ordet «kontrolløren» i det nå omstridte avsnitt 41. At Høyesterett ikke rettet skrivefeilen betyr at vi må leve med usikkerheten, og la denne saken på nytt gå sin gang i domstolen, sier Hjetland.

Ankeutvalgets beslutning finner du her.