Den første klimasaken ble behandlet i plenum i 2020, og gjaldt tildeling av letelisenser i Barentshavet. Tildeling av lisenser er et tidlig stadium i prosessen på vei mot utvinning, og Høyesterett kom til at det på dette stadiet ikke kunne kreves at staten utredet globale konsekvenser av eventuelle oljefunn.

Denne gangen har miljøorganisasjonene rettet søksmålet mot neste stadium i utbyggingsprosessen, nemlig det såkalte PUD-vedtaket. PUD står for plan for utbygging og drift. Lagmannsretten ga i vår miljøorganisasjonene medhold i at disse ikke var tilstrekkelig utredet hva gjelder globale CO2-konsekvenser. Siden den gang har saken endret karakter, ettersom regjeringen i mai vedtok en ny klimautredning av tillatelsen.

Annonse

Juridisk rådgiver barns rettigheter - Jurist

Sted: Oslo

Søknadsfrist: 2026-11-20

Må vurdere på nytt

Staten har anført at dette vedtaket løser problemet saken egentlig handlet om, og at organisasjonene eventuelt må starte helt på nytt, ved å reise søksmål mot dette vedtaket, i stedet for de gamle.

Dette er Høyesteretts flertall ikke enig i. Flertallet mener riktig nok at staten ikke trenger å vurdere globale utslipp av klimagasser, men mener klimakonsekvensene av de enkelte utbyggingene må vurderes i sammenheng med allerede vedtatte utbygginger. Med seks mot fem stemmer lander Høyesterett på at vedtakene er ugyldige, ettersom en slik utredning aldri har vært på høring.

– Denne historiske dommen vil endre norsk oljepolitikk for alltid. Norske myndigheter er nå forpliktet til å ta hensyn til den enorme klimaskaden norsk olje og gass fører til, når nye olje- og gassprosjekter vurderes. Denne seieren er rett og slett livsviktig, skriver Haldis Tjeldflaat Helle, leder for Greenpeace i Norge, i en pressemelding. 

Samtidig benytter Høyesterett anledning til å uttale seg om virkningen av ugyldighet, som har vært heftig debattert i kjølvannet av Førdefjord-saken. I den anledning sier Høyesterett at operatørene ikke er part i denne saken, og at ugyldigheten derfor ikke påvirker deres rettigheter etter vedtakene.

– At godkjenningene er kjent ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil i en sak mellom miljøorganisasjonene og staten, betyr derfor ikke at tillatelsene uten videre faller bort overfor rettighetshaverne. Departementet må imidlertid vurdere saken på nytt, på grunnlag av korrekt saksbehandling, skriver Høyesterett i pressemeldingen.

– Tillatelsene gjelder fortsatt 

Mindretallet på fem dommere mener operatøren ikke hadde plikt til å vurdere forbrenningen av norskprodusert gass totalt, kun denne utbyggingen isolert, og lander derfor på at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil. 

– Høyesterett er krystallklare på at denne dommen har bare rettsvirkning for staten, ikke for de berørte selskapene, som er Equinor og Aker BP, og at tillatelsene fortsatt gjelder for dem, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til NTB.

Han sier at dommen betyr at myndighetene nå har en plikt til å utrede og saksbehandle tillatelsene på nytt, og at det vil de gjøre.

Videre forteller han dommen videre får betydning for framtidige godkjenninger av utbygginger på norsk sokkel.

– Ved nye tillatelser på sokkelen fra nå av, så må man se det enkelte prosjekt i større grad enn tidligere i lys av samlet produksjon på norsk sokkel.

Saksøkerne har vært representert av Jenny Sandvig fra Simonsen Vogt Wiig. De tilkjennes over fem millioner kroner i sakskostnader for Høyesterett. Dette kommer på toppen av over sju millioner kroner for de to underinstansene til sammen.

Dommen finner du her.