Tronskiftet: Dette skjer nå

Kong Harald døde i dag klokka 6.35 på Rikshospitalet i Oslo . Etter dødsfallet ble det satt i gang et nøye planlagt varslingsregime. Aller først ble den nærmeste familien og statsmaktene varslet om dødsfallet.

Samtidig som hele Norge ble varslet om dødsfallet, ble kongeflagget på Slottets tak firt på halv stang. Flagget på slottstaket er et kommandoflagg, som symboliserer hvem som styrer landet. Da gikk det også ut en pressemelding om kongens død til mediene, og kirkeklokker skal ringe landet over.

Når kongen dør, blir kronprinsen automatisk ny konge, mens prinsesse Ingrid Alexandra blir tronfølger og får automatisk tittelen kronprinsesse.

Statsmaktene varslet først

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), og høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie skal etter planen være dem som først ble orientert om dødsfallet utenfor kongehuset.

Så tilsier tradisjonen at statsministeren innkaller regjeringen til et ekstraordinært statsråd.

I dette møtet vil landets nye konge informere regjeringen om sin fars bortgang, samt hvilket kongenavn og valgspråk han vil velge.

Det er ikke automatikk i at kongen velger navnet kong Haakon VIII, han kan også ta andre navn. Inntil han har kunngjort hva det blir, vil han bli omtalt som Hans Majestet Kongen i det offentlige.

Når det gjelder valgspråk, velger kongen selv hva han vil ha. Kong Harald V valgte i sin tid samme valgspråk som sin far og bestefar: «Alt for Norge».

Så snart det ekstraordinære statsrådet er ferdig, går kommandoflagget til topps på slottstaket. Samtidig flagges det på halv stang på slottsbalkongen, for å signalisere at den forrige kongen er død.

Den sittende kongen vil også bestemme hvilke titler resten av kongefamilien skal ha, som for eksempel hans mor og hans ektefelle. Det kan også bli gjort endringer i navn. Titlene vil normalt kunngjøres etter det ekstraordinære statsrådet, men kan også komme på et senere tidspunkt.

Kondolanser fra folket

Kongen vil også holde en tale til folket. Slottet vil kunngjøre når den finner sted, og den vil bli overført i alle medier.

Over hele landet flagges det nå på halv stang, og i alle kommuner og domkirker vil det bli lagt ut kondolanseprotokoller. Der kan folk skrive en siste hilsen og på den måten ta farvel med kong Harald. Ansvaret for dette påligger den enkelte kommune og domkirke.

Det vil være åpne kirker over hele landet helt fram til gravferdsdagen.

Det vil også bli lagt ut en digital kondolanseprotokoll på kongehusets nettside, der alle kan legge inn en siste hilsen til kong Harald.

Edsavleggelse

Grunnloven slår fast at den nye kongen så snart som mulig må dra til Stortinget for å avlegge sin ed for Stortinget.

Eden er nedskrevet i loven og lyder som følger: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

I løpet av de neste dagene vil kong Haralds båre bli plassert i Den røde salong på Slottet. Riksregaliene vil bringes til Oslo for å følge båren.

Etter noen dager blir båren og riksregaliene overført til Slottskapellet, der det åpnes for at publikum kan defilere forbi.

Kadetter fra Forsvarets tre krigsskoler, Krigsskolen for Hæren i Oslo, Sjøkrigsskolen i Bergen og Luftkrigsskolen i Trondheim, står æresvakt rundt båren i Slottskapellet.

Sørgegudstjenester

Sørgegudstjenester for avdøde kong Harald vil bli holdt enten førstkommende søndag eller førstkommende onsdag. De vil bli holdt klokka 11 i alle landets domkirker utenom Nidarosdomen i Trondheim, som skal ha sørgegudstjeneste klokka 17. Denne og sørgegudstjenesten klokka 11 i Oslo domkirke vil overføres i mediene.

Det kongelige hoff har sammen med regjeringen ansvaret for gravferden. I praksis har Utenriksdepartementet (UD) mye av ansvaret for å tilrettelegge for denne, inkludert tilrettelegging for pressen de neste dagene.

Det er ventet mye tilreisende presse til hovedstaden i forbindelse med gravferden. Et stort logistikkapparat ledet av UD settes dessuten nå i sving for å tilrettelegge både for utenlandsk presse og alle tilreisende gjester til begravelsen.

Gravferd: seremonier og prosesjon

På selve dagen starter gravferden etter planen med en privat stund i Slottskapellet for de aller nærmeste.

Så åpner hovedporten på Slottet, og det blir sørgesalutt på 21 skudd fra Akershus slott.

Kongens båre blir så fraktet i en stor prosesjon fra Slottet til Oslo domkirke. I prosesjonen deltar familie, representanter fra det offentlige Norge og en rekke gjester fra inn- og utland. Langs ruten vil soldater fra alle forsvarsgrener stå oppstilt. I Domkirken blir det gravferdsgudstjeneste.

Etter seremonien i Domkirken blir det ny, mye mindre prosesjon som følger båren til Akershus slottskirke. Her blir det en privat seremoni. Denne er i utgangspunktet for familien, europeiske kongelige og noen få representanter fra det offisielle Norge.

Stedt til hvile

Krypten under Akershus slottskirke er kongens siste hvilested. Etter seremonien i Slottskirken der kong Harald stedes til hvile, skytes det dobbel kongesalutt fra Akershus slott. Alle flagg som har vært på halv stang over hele landet, skal heises til topps.

Kongeskipet Norge gir fløytesignalet «pip over», som til vanlig betyr at kongen har forlatt skipet. Nå gis det for å markere at vår gamle konge har forlatt oss.

Kongen skal stedes til hvile i en sarkofag i krypten på Akershus slott, slik tradisjonen er. Her ligger kong Haakon og dronning Maud i en dobbeltsarkofag og kong Olav og kronprinsesse Märtha i en annen.

Etter gravferden kjører en kortesje med kongefamilien og de andre gjestene tilbake til Slottet. Kortesjen følger samme rute som prosesjonene har fulgt. Langs rutene står ennå soldatene fra Forsvaret oppstilt. Når alle i kongens følge er innenfor Slottets port, begynner forsvaret å marsjere tilbake til festningsplassen på Akershus.

Den nye kongen og hans familie vil nå komme ut for å hilse til folket fra Slottsbalkongen, der flagget er heist til topps. Det vil bli orientert nærmere om tidspunktet for dette.

Det blir deretter en mottakelse for deler av det offisielle Norge og utenlandske besøkende, familie og andre gjester som er kommet i begravelsen.

Signing og signingsferd

Tidligere fastslo Grunnloven at den nye kongen måtte krones og salves i Nidarosdomen, men dette kravet ble fjernet i 1908.

Både kong Olav og Kong Harald ble signet i Nidarosdomen og mottok Guds velsignelse over sin kongsgjerning noen måneder etter at de tok over. De ble ikke kronet.

Etter signingen følger vanligvis en signingsferd, som er en lengre reise rundt om i landet for å markere tronskiftet.

Skikken med å dra på en rundreise i landet i forbindelse med signingen går tilbake til kongene i middelalderen, som lot seg hylle på de ulike tingene rundt om i landet.

(©NTB)