Fastsettelsessaken Borgarting lagmannsrett avgjorde før helgen, har allerede vært i Høyesterett én gang. Det var i 2024, men den gang gjaldt det kun foreldelse og rettslig interesse.
Søksmål er anlagt av en kvinne som en lang rekke ganger har vært tvangsmedisinert og isolert. Hun mener selve det norske lovverket for tvangsbruk er i strid med EMK.
Prosessfeil
ICJ-Norge har underveis støttet saken, som ledd i deres pro bono prosjekt for iretteføring av saker om tvungent psykisk helsevern. Et sentralt spørsmål har vært betydningen av konvensjonen om funksjonsnedsettelser, CRPD, som helt nylig ble inkorporert i norsk lov. Kvinnen har anført at CRPD forbyr denne typen inngrep.
I dommen konkluderer Borgarting med at «det rettslige rammeverket for tvangsmedisinering, isolasjon og skjerming (...) i Norge verken (er) i strid med EMK artiklene 3, 8 og 14 eller SP artiklene 7, 17 og 26. Dette gjelder også når konvensjonene tolkes i lys av CRPD».
Når retten likevel gir kvinnen medhold i at hennes EMK-rettigheter er krenket, skyldes det at retten mener at de rettsikkerhetsgarantiene som loven og forskriften gir
anvisning på, ikke er fulgt. Lagmannsretten skriver:
«Etter lagmannsrettens syn innebar den manglende behandlingen av As klage over tvangsmedisineringen at det ikke i tilstrekkelig grad var tilrettelagt for at hun – som på grunn av sin langvarige og alvorlige psykiske lidelse på dette tidspunktet var i begrenset stand til å ivareta sine rettigheter – kunne få oppfylt sin mulighet til å realisere disse fullt ut. Det samme gjelder manglende vedtak om fastholding i forbindelse med selve medisineringen.»
Får sakskostnader
Regjeringsadvokaten ved Bjarne Snipsøyr skriver til NRK, som omtalte dommen før helgen, at de må gjennomgå den omfatytende lange dommen før staten kan ta stilling til ankespørsmålet.
– Helse- og omsorgsdepartementet er fornøyd med at retten er enig i at selve rammeverket for tvangsmedisinering og tiltak for pasienter på tvang, er i tråd med menneskerettighetene. Lagmannsretten er kommet til at det var lovlig å gi henne medisin ved tvang, men at det er blitt gjort det man kan kalle saksbehandlingsfeil, uttaler han til NRK.
Selv om staten vinner frem på hovedpunktet i saken, selve rammeverkets gyldighet, mener lagmannsretten at saksøkeren har fått medhold av betydning. Hun tilkjennes derfor sakskostnader for to instanser på til sammen 2,2 millioner kroner.
– Jeg kjenner at jeg er helt rørt. Det er veldig sterkt for meg og jeg er fryktelig glad, sier kvinnen til NRK.
