I 2016 ble det gjennomført en domstolsreform hvor det som da het jordskifteoverrett ble slått sammen med lagmannsretten. Alle anker over saker i jordskifteretten skulle etter reformen behandles av lagmannsretten. Dette var en forenkling og en stor forbedring i forhold til det gamle systemet hvor noe skulle ankes til jordskifteoverrett og noe til lagmannsrett.
Personalet i jordskifteoverrettene ble overført til lagmannsrettene. Hver enkelt jordskifteoverrett bestod av en dommer, en utreder (også kalt teknisk personale) og en saksbehandler. Dommer og utreder utgjorde det jordskiftefaglige miljøet, og de var begge jordskiftekandidater. Det vil si at de har en mastergrad i eiendomsfag. Det ble lovbestemt at lagmannsretten etter reformen skulle ha en jordskiftelagdommer og i tillegg jordskifteteknisk kompetanse, jf. domstolloven § 10 og § 62 a.
Ifølge lovforarbeidene til jordskifteloven mente departementet at en sammenslåing av jordskifteoverrett og lagmannsrett ikke endret behovet for jordskifteteknisk personale (utreder) ved ankeinstansen, Prop. 101 (2012-2013) s. 111.
Erstattes av jurister
I Hålogaland, Frostating, Gulating og Borgarting har de opprinnelige utrederne som ble overført til lagmannsrettene etter hvert sluttet, men de har ikke blitt erstattet med jordskiftekandidater. Enten er stillingene ubesatt eller blitt erstattet av en jurist. I Eidsivating er det fortsatt en utreder med jordskifteutdannelse. I 2025 ble stillingen som utreder i Agder lagmannsrett ledig. Det var gledelig å se at stillingen ble erstattet med en ny jordskiftekandidat.
Vi ble overrasket over at Hålogaland lagmannsrett i våres, og nå Gulating lagmannsrett igjen lyser ut utrederstilling med krav om master i rettsvitenskap, spesielt sett i lys av rekrutteringssituasjonen i jordskifterettene. I stillingsannonsen fra Gulating står det blant annet at utrederen vil få et særskilt ansvar for saker som gjelder fast eiendom. Utrederen skal hjelpe jordskiftelagdommeren i arbeidet med anker fra jordskifterettene. Hvorfor søkes det da etter jurister fremfor jordskiftekandidater? Argumentet er gjerne at det er for lite å gjøre for en jordskiftekandidat i lagmannsretten. Kandidater med master i eiendom (jordskiftekandidat) har en femårig utdannelse med vekt på juridiske fag nettopp knyttet til fast eiendom. For å kunne søke dømmende stillinger i jordskifteretten er det også et krav om master i eiendom. En jordskiftekandidat har derfor en utdannelse skreddersydd for en utrederstilling.
At det kreves master i rettsvitenskap for å besette utrederstillinger i lagmannsretten mener vi sender feil signaler til jordskiftekandidater som ønsker en karriere i domstolene. Det er også viktig å ha et jordskiftefaglig miljø i lagmannsrettene.
Rekrutteringsproblemer
Jordskifterettene har store rekrutteringsproblemer. Det er få søkere til jordskiftedommerstillingene, og i mange tilfeller må stillingene lyses ut flere ganger før de blir besatt. Mange jurister jobber som advokater og steget fra advokat til dommer er ikke nødvendigvis så stort. Dette stiller seg annerledes for en jordskiftekandidat. De som ikke søker seg til dommerfullmektigstillinger i jordskifteretten, jobber typisk med grunnerverv eller eiendomsutvikling. Det er selvsagt også mange andre aktuelle stillinger, men poenget er at de fleste ikke befatter seg med jordskiftefaglige problemstillinger. Dette gjør terskelen vesentlig høyere for å søke seg til en dømmende stilling 10 år etter endt utdannelse. Det er altså få eller ingen rekrutteringsstillinger for fremtidige jordskiftedommere utover fullmektigstillingene.
Her kommer utrederstillingene inn i bildet. Hvor ble det av de ovennevnte utrederne som sluttet i de andre lagdømmene? Jo, de er nå jordskiftedommere. Utrederstillingene har derfor vært viktig for rekruttering til dommerembeter i jordskifteretten. Dersom fremtidige utrederstillinger kun skal besettes av jurister, forsvinner den eneste rekrutteringsstillingen jordskifterettene har utover stilling som jordskiftedommerfullmektig. Dette er svært uheldig for en domstol med rekrutteringsutfordringer.
