Høyesterett behandler for tiden en straffesak mot en iransk statsborger, som er dømt til fengsel for brudd på et innreiseforbud. Mannen ble i 2017 dømt for oppbevaring og transport av hasj og marihuana, falsk forklaring og dokumentfalsk, og senere varig utvist fra Norge, og sendt til Iran.
Kom tilbake
Tross innreiseforbudet ble han i 2022 tatt for ruspåvirket kjøring i Moss. Både tingretten og lagmannsretten har senere dømt mannen til fengselsstraff for brudd på innreiseforbudet. Det spesielle er imidlertid at mannen, i 2019, giftet seg med en norsk kvinne, og bosatte seg i Sverige. Spørsmålet er nå om innreiseforbudet fortsatt gjelder, eller om det er blitt utvisket av EØS-rettens regler om fri bevegelse for familiemedlemmer av norske statsborgere.
Ja, mener påtalemyndigheten, som anfører at EØS-retten bare kan gi mannen rett til innreise i EØS-stater der han ikke fra før er ilagt innreiseforbud. Høyesterett sendte i fjor en anmodning om rådgivende uttalelse til EFTA-domstolen, og sist uke kom svaret: EFTA-domstolene mener mannen ikke kunne nektes å reise inn i Norge, så lenge han er gift med en norsk kvinne. I hvert fall ikke uten en konkret vurdering av om han medfører en sikkerhetsrisiko.
Fri bevegelighet
EFTA-domstolen skriver:
«Under slike omstendigheter kan det tidligere innreiseforbudet ikke i seg selv gi grunnlag for å begrense rettighetene til fri bevegelighet, siden det ikke medførte en individuell vurdering av om vedkommende utgjør en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot en grunnleggende samfunnsinteresse, som er den eneste mulige begrunnelsen for en begrensning av de rettighetene vedkommende har i henhold til EØS-retten.
EFTA-domstolen peker på at å tillate tiltak som begrenser retten til innreise og opphold for en EØS-borger eller et familiemedlem begrunnet i et brudd på nasjonal utlendingslovgivning, uten en vurdering av vedkommendes personlige atferd eller av den eventuelle trussel vedkommende kan utgjøre mot kravene til offentlig orden eller offentlig sikkerhet, ville være å gjøre utøvelsen av retten til fri bevegelighet til gjenstand for en begrensning som hverken er fastsatt i EØS-avtalen eller i direktivet.»
Dermed kan utvisningsvedtaket ikke lenger håndheves overfor iraneren, og hans tilstedeværelse i Norge må anses som lovlig, skriver domstolen.
– Var lovlig
– Avgjørelsen er i tråd med det vi har anført, nemlig at innreiseforbudet fattet etter nasjonal mistet rettsvirkning fra det tidspunkt han ble omfattet av EØS-regelverket. Hans innreise til Norge var lovlig og han har derfor ikke overtrådt noe straffebud, sier Maral Houshmand, som representerer iranere.
Den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen vil nå danne grunnlag for den behandlingen Høyesterett skal gjøre når saken kommer opp der.
