At Arnfinn Bårdsen skal erstattes som dommer i Strasbourg fra januar 2028 har vært kjent i åtte år, og før sommeren ble stillingen formelt utlyst. Da søknadsfristen gikk ut sist uke, ble det klart at det ikke er kvinnelige kandidater med erfaring fra akademia eller høyere domstoler.
Verken rangeringen eller ansettelsen ligger til norske myndigheter, men Norge er pålagt å nominere kandidater av begge kjønn. Innstillingskomitéen besluttet derfor raskt å utvide søknadsfristen med fire uker.
– Det er vel ingen kvalifiserte kvinner som ikke har fått med seg utlysningen, så disse fire ukene i seg selv vil vel neppe gjøre noe fra eller til. Hvilke grep kan komitéen ta?
– Det vi har diskutert, er å bruke nominasjonskomiteen for å se om vi kan avdekke noen vi eventuelt kan drive aktiv rekruttering overfor. Vi må gjøre så godt vi kan, og hvilke muligheter vi har må diskuteres videre. Uansett utfall må vi i komiteen gjøre en innsats for å få flere kvinnelige søkere, sier sorenskriver Unni Sandbukt, som leder arbeidet.
Høyesterett rekrutterte kvinner aktivt
Tidligere dommer i Høyesterett Jens E. A. Skoghøy mener komitéen står i en kinkig situasjon.
– Hva kan komitéen gjøre med dette, etter ditt syn? Kan komitéen gå lenger i aktiv rekruttering enn hva innstillingsrådet kan, ettersom den ikke selv skal rangere? Kan den ta aktive grep i det hele tatt?
– Nominasjonskomiteen bør vel være forsiktig med aktiv rekruttering. Jeg kan vanskelig se at det er mulig å finne en kvinne som skal kunne «danke ut» Falkanger, men det er ikke det som det er snakk om. Det er snakk om å finne en kvinne som er formelt kvalifisert, og som er villig til å låne ut navnet for å få nominasjonsprosessen i havn. Det kan jo være en fjær i hatten å ha blitt nominert! Kanskje departementet kan engasjere et rekrutteringsbyrå til å gå på jakt?
– Hva tenker du selv?
– Jeg har erfaring med «kvinnejakt» i Høyesterett. Frem til rundt 2012-2014 pleide vi å diskutere på dommermøte hvilke kvinner som kunne være aktuelle kandidater. Da fikk den dommeren som kjente vedkommende best, i oppdrag å kontakte kandidaten. Dommeren skulle da fremstå som at han eller hun opptrådte på eget initiativ, og ikke på vegne av Høyesterett. Selvsagt skulle slike henvendelser ikke komme fra justitiarius, da det lett ville ha blitt oppfattet som mer forpliktende. Dette kan være en fremgangsmåte.
– Pirket man menn på skulderen også, eller var det bare kvinner?
– I svært begrenset grad ble menn kontaktet, men det skjedde. Hovedproblemet var å få opp kvinneandelen.
– Denne praksisen – ble det slutt på den? Siden du sier frem til 2014?
– Jo, det ble slutt på den fordi kvinneandelen var kommet opp på et akseptabelt nivå, rundt 40 prosent, sier Skoghøy.
Søkerne forsvant
Tidsepoken da den praksisen Skoghøy forteller om pågikk, sammenfaller for øvrig med en periode da søkermassen til Høyesterett tørket fullstendig inn. Høsten 2013 kom det faktisk null søkere til en utlysning. Det ble fra mange hold anført at offentlighet rundt søkerlistene var en sentral årsak til dette, og våren 2014 eksperimenterte man derfor med å la søkere fra privat advokatvirksomhet være unntatt offentlighet.
Dette førte til mange søkere, men eksperimentet fikk ganske tydelig kritikk av Sivilombudsmannen. Siden er denne metoden ikke blitt gjentatt. Daværende Thommessen-partner Arne Ringnes er derfor den eneste som er utnevnt til Høyesterett etter å ha vært «anonym» søker.
I 2016 overtok Toril M. Øie som justitiarius, og de senere årene har Høyesterett hatt lange og svært sterke søkerlister, også fra partnere i store firmaer. Dette til tross for at offentligheten om søkerlistene knapt har vært større – noe herværende publikasjon med entusiasme påtar seg å bidra til. I 2023 toppet det seg med 15 søkere – blant dem BAHR-partner Are Stenvik, som også ble utnevnt.
– En ting som slår meg nå – kan denne praksisen med å «hinte» ha medvirket til at det i samme periode ble fryktelig få søkere til Høyesterett?
– Ja, det kan godt være, men dette har jeg ikke noe grunnlag for å mene noe om. Men jeg ser poenget ditt. Det kan kanskje være en forklaring på det lave søkerantallet en periode. Ikke vet jeg, sier Skoghøy.
Flere mannlige kandidater
Blant de mannlige søkerne til stillingen i Strasbourg har innstillingskomitéen flere å velge blant. Høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger har vært både professor og Sivilombud. Advokat og partner i Fend Nicolai V. Skjerdal har hatt møterett i snart 20 år. Advokat og partner i Schjødt Halvard Helle var i mange år fast forsvarer i Høyesterett. Og professor Sondre Torp Helmersen har ledet forskergruppen for folkerett og menneskerettigheter i Tromsø.
Innstillingskomitéens oppgave er å foreslå tre navn, av begge kjønn. Disse vil så bli formelt nominert av norske myndigheter, og oversendt til Europarådet i alfabetisk rekkefølge. Så vil et eget ekspertutvalg innstille kandidatene overfor Europarådets parlamentarikerforsamling, der beslutningen tas.
Rett24 retter: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Arne Ringnes kom til Høyesterett fra Schjødt. Det korrekte er at han kom fra Thommessen.
.jpg.jpeg?quality=85)
