Forhistorien til saken Ringerike og Hallingdal tingrett har avgjort, er en arvesak om verdiene til et barnløst ektepar på Hønefoss. Ektefellene hadde et gjensidig testament om at lengstlevende skulle arve alt, uten begrensninger.

Ektemannen døde i 2016. Hans nærmeste slektning er en niese. Denne niesen er i dag pensjonert advokat. Også niesens datter har hatt bevilling.

Den lengstlevende ektefellen ble altså sittende med alle verdiene fra ekteskapet. Hun opprettet kort tid etter mannens bortgang sitt eget testamente. Der bestemte hun at verdiene etter henne etter skulle fordeles relativt likt med mellom den avdøde ektemannens niese, og hennes egen familielinje.

Hennes egen familie besto på den tiden av en nevø og en niese. Da niesen noen år senere døde, ble testamentet endret slik at niesens to voksne døtre trådte inn i hennes sted.

Våren 2025, etter ni år som enke, døde så den lengstlevende ektefellen – 95 år gammel. 

Annonse

Høres det spennende ut å jobbe med skatt for internasjonale konsern?

Hjalp med nytt testament

Kort tid etter arvefallet kom det frem at avdøde bare 11 måneder tidligere hadde endret testamentet fullstendig. Avdødes nevø og døtrene av hennes avdøde niese skulle nå ikke arve noe i det hele tatt. I stedet skulle alle verdier gå til førstavdødes niese.

Teksten i dette testamentet, som tilbakekalte alle tidligere testamenter, var forfattet av den begunstigede niesens datter. Hun hadde på dette tidspunktet en aktiv advokatbevilling. Tingretten omtaler datteren som «indirekte begunstiget», ettersom testamentet gjorde hennes mor til enearving. Datterens bevilling er senere deaktivert.

Som vitner til testamentet, ble benyttet to av den nyslåtte enearvingens venninner. Den lengstlevendes egne slektninger ble ikke orientert om endringen. Men hvorfor skulle den gamle damen plutselig – fra sykehjemmet – ønske å gjøre sin egen linje arveløs, til fordel for sin avdøde ektemanns pensjonerte niese? 

En årsak var blant annet – ifølge den begunstigede niesen selv – at en av de opprinnelige arvingene ikke hadde invitert avdøde på etterfesten til en konsert hun holdt. Dette fester tingretten – etter bevisførsel med blant annet samtidige SMS-er – ingen lit til.

Den aktuelle arvingen er en høyt anerkjent norsk artist, og etterfesten skjedde i tilknytning til en konsert hun holdt i Den Norske Opera.

Legger vekt på advokaterfaring

Verken artisten, hennes søster eller deres felles onkel aksepterte at avdøde hadde gjort dem arveløse av egen vilje, og gikk til sak. Nå har de fått fullt medhold i tingretten.

Retten mener avdøde mest sannsynlig hadde en kognitiv funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet, og at testasjonen er ugyldig. I retten fremkom det at en journal fra sykehjemmet allerede sommeren 2023, nesten et år før den omstridte testasjonen, omtalte arvelater som dement. 

At både den begunstigede niesen, hennes datter og de to testamentvitnene beskrev testator som kognitivt oppegående, har retten «i stor grad sett bort fra». Retten legger dessuten vekt på at de begunstigede «særlig iakttatt tidligere virke som advokat måtte forstå behov for å forankre prosessen hos utenforstående tredjepart». Og konkluderer:

«Prosessen etterlater derfor betydelig tvil om testamentet er resultat av (avdødes) egen frie og selvstendige vilje, eller om den er fremkalt ved utilbørlig utnyttelse av hennes svakhetstilstand. Iakttatt (eks-advokatens) rolle, mener retten tvilsrisikoen bæres av henne.»

Saksøkerne tilkjennes fulle sakskostnader på snaut 600.000 kroner.

Annonse

Klar for neste steg som advokat – med frihet og fagfellesskap?

– En stor belastning

– Min klient opplever både saken og dommen som en stor belastning. Hun mener retten legger for stor vekt på manglende uavhengig dokumentasjon og hennes tidligere advokatvirke ved plasseringen av tvilsrisikoen. Hun fastholder at testamentet uttrykte avdødes egen vilje, og at det ikke har funnet sted påvirkning. Det vil bli tatt stilling til spørsmålet om anke etter en nærmere gjennomgang av dommen, sier den saksøkte eks-advokatens prosessfullmektig, Christine Næss Mathiesen.

Hvor stort boet egentlig er, fremgår ikke av tingrettens avgjørelse. Av eiendomsregisteret fremkommer imidlertid at det i september, et par uker før hovedforhandlingen i denne saken, ble overført en eiendom fra avdøde til den saksøkte eks-advokaten. Eiendommen ble samme dag solgt videre for 3,4 millioner kroner.

Saksøkerne har vært representert av Ramborg Elvebakk fra Hjort.

– Størrelsen på boet har ikke vært et tema i denne saken. Det er ikke erklært offentlig skifte, og partene er enige om at det økonomiske skal gjøres opp etter at spørsmålet om gyldighet er avklart, sier Elvebakk.