Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-06/2026 innfører en regel om at utlendinger som fremstilles for hjemlandets myndigheter på politiets utlendingsinternat på Trandum, som hovedregel skal ha rett til å ha advokat til stede. Rett24 omtalte nyheten 13. oktober.

Det er positivt at retten til advokatbistand reguleres, men rammene instruksen setter, er problematiske, selv om den bare gjelder inntil ny regulering foreligger.

Spørsmålet om det er tilstrekkelig hjemmel for å fremstille en utlending for hjemlandets myndigheter med tvang skal utredes nærmere. Til tross for at Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet har vært tydelige på at slik hjemmel ikke foreligger, legger departementet det motsatte til grunn.

Reduserer rollen

Departementet vil nå vurdere en særskilt regulering av retten til advokat. Den nye instruksen må tolkes som at departementet mener forvaltningsloven ikke gjelder, og at departementet da står fritt til å regulere advokaters rolle ved fremstilling for en utenlandsk delegasjon på utlendingsinternatet.

Instruksen fastslår at advokaten «som utgangspunkt ikke [skal] være del av samtalen med hjemlandets myndigheter», og at rollen skal være «rent observerende», eventuelt «med mulighet for å konferere med egen klient». En advokat som ikke kan stille spørsmål eller gripe inn hvis noe går galt, er ikke en advokat i egentlig forstand, men et vitne. Når advokaten kan henvises til et tilstøtende rom eller skjerm, og uten tolk til stede, dersom delegasjonen ønsker dette, reduseres rollen til å gi et skinn av rettssikkerhet.

Enda mer alvorlig er advarselen om at advokater kan risikere «reaksjoner» dersom de råder klienten til ikke å medvirke. Instruksen omtaler dette som å «oppfordre til regelbrudd».

Manglende forståelse

Departementet erkjenner samtidig at loven ikke pålegger medvirkning «på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse». Det må ligge til advokaten å vurdere regelverket og rammene for rådgivningen til klienten i tråd med Regler for god advokatskikk (RGA). Ofte pågripes klienten kort tid før fremstillingen, og advokaten må vurdere risikoen raskt og uten full tilgang til dokumentene.

De faktiske forholdene under et delegasjonsbesøk på utlendingsinternat er videre ikke slik instruksen gir inntrykk av. En del utlendinger har ikke fått saken vurdert av Utlendingsnemnda på mange år og det kan da være relevant informasjon som ikke er vurdert av nemnda. Enkelte delegasjoner består videre av myndigheter knyttet til etterretningstjenester i land anklaget for krigsforbrytelser mot egen befolkning (se omtale på NOAS’ nettsider og innslag på NRK Nyhetsmorgen 25. september).

Instruksen retter seg mot Politidirektoratet (POD). Hvordan ser departementet for seg at dette skal følges opp i praksis? Forutsetter det at politiet skal ha innsyn i taushetsbelagt kommunikasjon mellom klient og advokat? Og hva slags «reaksjoner» kan en advokat forvente, dersom POD skulle mene at advokaten har «oppfordret til regelbrudd»? Grensen for hvor medvirkningsplikten slutter forutsetter en konkret og kompleks vurdering av beskyttelsesbehovet. En trussel om «reaksjoner» kan da ikke henges over hodet på den som foretar vurderingen. En slik implisitt trussel følger allerede av advokatetiske regler og er noe alle advokater forholder seg til i hverdagen.

Selv om departementet kan vise til at «enkelte advokater rådgir egen klient om ikke å forklare seg til hjemlandets myndigheter» kan dette være et helt legitimt råd i gitte situasjoner. En oppfatning av advokaten som sabotør i returprosessen vitner om en manglende forståelse av advokatens rolle.

Konflikt med RGA

RGA pålegger advokaten å være både rådgiver og talsperson, fremme rett og hindre urett, og bevare sin uavhengighet. Når instruksen gjør advokaten til observatør, og samtidig truer med «reaksjoner» for råd advokaten gir, griper den inn i selve kjernen av advokatrollen. Det kan oppfattes som at departementet søker å påvirke ikke bare rollen, men innhold og vurderinger i advokatens råd og opptreden, noe som er prinsipielt svært problematisk.

Advokater bør stille seg spørsmålet om de i det hele tatt bør påta seg slike oppdrag fordi det vil kunne komme i konflikt med advokatens plikt til uavhengighet i RGA, punkt 3.2.1.

Skal advokatens rolle ved delegasjonsbesøk fra andre land ha noen verdi, må den bety noe mer enn at advokaten er en tilskuer som legitimerer en allerede problematisk prosess.