Ved nyttår 2015 var det 206 dommerfullmektiger i de norske tingrettene. Ved nyttår 2025 var tallet sunket til 111, viser tall fra Domstoladministrasjonen.

Dette er utslag av en bevisst strategi for å redusere bruken av midlertidige dommere. Domstolkommisjonen anbefalte i 2020 at fullmektigordningen ikke skulle videreføres i sin nåværende form, etter å ha telt seg frem til at rundt halvparten av fagdommerne som dømte i tingrettene i løpet av et år, var midlertidige.

Kommisjonens flertall foreslo å videreføre ordningen med betydelige innstramminger, mens et mindretall mente at man ikke burde bruke dommerfullmektiger i det hele tatt.

Slutter før tiden

Ordningen med dommerfullmektiger er fortsatt i behold, men brukes altså i langt mindre grad enn før. Lønnsmessig er ordningen heller ikke spesielt høyt prioritert. I 2023 vedtok styret i Domstoladministrasjonen at det skulle innføres et system der perioden som utgangspunkt skulle vare i tre år, med høyere lønn mot slutten av perioden – om enn under forutsetning av at domstolene fikk tilført «friske budsjettmidler» til akkurat dette. Og det har latt vente på seg.

Tall Dommerfullmektigforeningen har fremlagt i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet for neste år, viser at en gjennomsnittlig dommerfullmektig nå slutter etter 18 måneder. En medlemsundersøkelse har vist at lønn er den helt sentrale årsaken til at man ikke sitter i jobben hele perioden.

Bendik Bang Pedersen, Dommerfullmektigforeningen.

– Når man i snitt går ned 330.000 kroner for å bli dommerfullmektig og startlønnen er under 600.000, sier det seg selv at inntektsfallet gjør privatøkonomien til en høy terskel for å bli dommerfullmektig. Dagens lønnsnivå fører til en sosioøkonomisk skjevrekruttering til domstolene, der man er avhengig av å ha god råd fra før for å kunne bli dommerfullmektig, sier Bendik Bang Pedersen, som er styremedlem i Dommerfullmektigforeningen.

Lobber på Stortinget

Nå har foreningen lobbet på Stortinget, og fått MDG og Rødt med på å legge inn lønnsløft for dommerfullmektigene i sine alternative statsbudsjetter, henholdsvis 15 og 10 millioner kroner. 

– Vi er glade for å ha blitt hørt av MDG og Rødt og håper at regjeringen også vil være med på å prioritere dette. Når vi vet at dommerfullmektigordningen i praksis er hovedrekrutteringskanalen inn i domstolen, er det veldig uheldig. En dommerstand som i liten grad gjenspeiler befolkningen, kan over tid svekke domstolenes tillit og legitimitet

En arbeidsgruppe som vurderte vinteren 2022/2023, foreslo at lønnsnivået skulle trappes opp fra 550.000 kroner det første året til 700.000 kroner det siste. Den gang var startlønnen rundt 525.000 kroner. I dag er den 582.000 kroner. 

Det vil si at startlønnen har økt snaut 11 prosent på fire år. For tingrettsdommere har lønnen økt med drøyt 15 prosent samme periode.