Dommerfullmektigordningen bør ikke videreføres i sin nåværende form. Det mener en enstemmig kommisjon. I tillegg foreslås det å innskrenke dagens praksis med konstitusjoner og såkalte tilkalte dommere.

Utredningen fastslår at rundt halvparten av fagdommerne som i dag dømmer i tingrettene i løpet av et år, er dommerfullmektiger. Flertallet av kommisjonens medlemmer foreslår å videreføre dommerfullmektigordningen med betydelige innstramminger, mens et mindretall foreslår at ordningen avvikles.

I utredningen skriver kommisjonen at det «skal tungtveiende grunner til for å forsvare behov for midlertidige dommerstillinger»: 

«Hensynet til uavhengighet står i et spenningsforhold til midlertidighet generelt. Det er derfor både et spørsmål om ordningen er strengt nødvendig, og eventuelt om det er alternative måter å organisere den på som i større grad ivaretar de grunnleggende hensyn. I tillegg til uavhengighet er den fremste innvendingen mot ordningen gjerne at dommerfullmektigene er relativt sett uerfarne jurister med begrenset livserfaring. Selv om mange dommerfullmektiger i dag har flere års yrkeserfaring bak seg, har de ikke den samme bredde av yrkes- og livserfaring som dommere.»

Kommisjonen har ikke funnet tegn til at nivået på avgjørelsene fra dommerfullmektigene er lavere enn for dommere for øvrig. Dommerfullmektigene er underrepresentert i tilsynssaker for Tilsynsutvalget, og en gjennomgang i Oslo tingrett av løslatelsesfrekvensen til henholdsvis embetsdommere og dommerfullmektiger ved avgjørelse av varetektsfengsling viser dessuten at tilbøyeligheten til å løslate siktede er den samme. «Det er altså ikke holdepunkter for å si at bruk av dommerfullmektiger i fengslingssaker gir kvalitetsforskjeller på avgjørelsene.»

Ønsker uavsettelighet

Hovedbegrunnelsen for å redusere bruken av midlertidige, både konstituerte og dommerfullmektiger, er at dommere av hensyn til uavhengigheten bør være uavsettelige. Kommisjonen skriver:

«For å ivareta uavhengigheten kan dommere i sin alminnelighet ikke fjernes fra embetet før de når pensjonsalder. Midlertidige dommere uten fast dommerstilling har derimot ikke noe slikt vern utover tilsettingsperioden. For disse ligger det derfor en teoretisk fare for at de har sin videre karriere i tankene ved behandlingen av saker. Selv om grunnleggende dommeretiske prinsipper tilsier at hensynet til egen stilling aldri skal få innvirkning på en dommers avgjørelser, kan situasjonen utad likevel oppfattes på en måte som kan være egnet til å svekke tilliten. Dette er uheldig.»

For å gjøre dommerfullmektigordningen til en mer reell opplæringsstilling, foreslår kommisjonen at:

  • Den første tiden i større grad forbeholdes opplæring basert på et felles opplegg for alle domstoler.
  • I løpet av det første halvåret kan en dommerfullmektig gradvis gis flere oppgaver, herunder også muligheten til å avsi dom i tilståelses- og småkravsaker.
  • Fra seks måneder kan det gis anledning til å lede hovedforhandling og avsi dom i mindre sivile saker med hovedforhandling og mindre straffesaker.
  • Etter ett år kan det gis anledning til å være rettsmekler, avsi dom i tvister med tvistesum over en viss størrelse samt i straffesaker av noe størrelse.

Den særegne ordningen i Oslo, der erfarne dommerfullmektiger gis alminnelig fullmakt, foreslås avviklet helt.

Kommisjonens mindretall foreslår å avvikle dommerfullmektigordningen helt, og at arbeidet overføres dels til flere embetsdommere, og dels til utredere. Mindretallet ønsker samtidig å innføre 9-årige åremål på domstollederstillinger, for å gjøre det enklere å få gjort noe med svak ledelse. Dette støttes ikke av flertallet, som mener ulempene med en slik ordning, særlig med tanke på rekruttering, er større enn fordelene.

Dommerfullmektigene er ikke enige

Dommerfullmektigforeningen sier til Rett24 at den er glad for at kommisjonens flertall ønsker å utvikle, heller enn å avvikle, dommerfullmektigordningen. De kraftige begrensningene i dommerfulllmektigenes kompetanse, er de derimot ikke begeistret for.

– Tydeligere rammer og retningslinjer for dommerfullmektigenes ansettelsestid og myndighet vil bidra til å øke kvaliteten på dommerfullmektigordningen, og gjøre den mer robust. De innstrammingene kommisjonen skisserer i sitt forslag går imidlertid lenger enn hva som er nødvendig og hensiktsmessig. Særlig er vi uenige i at det er behov for så betydelige innstramminger i dommerfullmektigenes fullmakter som det kommisjonen skisserer. Kommisjonen slår fast at dommerfullmektigenes arbeid holder like høy kvalitet som embetsdommernes. Selv om vi er enige i at dommerfullmektigene ikke skal ha samme myndighet som embetsdommerne, kan vi ikke se behov for så store innstramminger som kommisjonen synes å foreslå, uttaler foreningens leder, Anne Ingeborg Finsaas Reiestad.