Rune Toalango Johannesen mener det ikke er naivt å tro at tilgang til rettens kilder vil være nyttige for dem reglene gjelder. Han har laget en stor stråmann, når han hevder at jeg mener det er greit at kildene forblir vanskelig tilgjengelige. Jeg mener at de bør være tilgjengelige for alle. Men jeg tror ikke at folk dermed selv kan finne ut av alle de juridiske problemer de måtte møte. Jeg har tatt til orde for at alle som måtte ønske det bør få tilgang til kildene, så kan Rune Toalango Johannesen og andre utvikle de nye tjenestene de måtte ønske, om de er i stand til det. Å antyde at jeg mener det motsatte, er direkte usant.

Ekspertise

Jeg håper og tror at min utdannelse og drøyt 45 år med juridisk arbeid og forskning, ikke har vært bortkastet. Jeg tror ikke at hvem som helst kan klare å finne ut av alle deres og andres rettslige problemer om de bare får tilgang til rettskildene. Den rettslige virkeligheten er ikke som det karikerte bildet av den gamle rettskildeforståelsen: At svarene på ethvert rettsspørsmål kunne øses opp av kildene. Hvis man vil orientere seg i retten starter man gjerne med juridisk faglitteratur. Den kan man kjøpe for noen hundrelapper, eller låne på et bibliotek. Men hvor skal man starte? Er det et spørsmål om strafferett eller erstatningsrett, eller kanskje forvaltningsrett? Det kreves en viss oversikt og innsikt for å kunne orientere seg i dette.

Jeg har sett en del medisinske journaler og prøveresultater, først og fremst om meg selv. Jeg forstår lite av dem. Men når legene sier at resultatene er «normale» eller gode, holder jeg meg til det. Jeg aksepterer at de har en ekspertise som jeg ikke har, og som gjør dem i stand til å tolke resultatene på en langt bedre måte enn hva jeg selv kunne ha gjort.

Optimister

Er jeg teknologipessimist? Jeg regner meg heller som en teknologirealist. I snart 70 år har man fortalt at «snart» vil teknologien bli minst like «intelligent» som menneskene. Det har ikke skjedd. Min forståelse er at avstanden mellom den menneskelige og den maskinelle «intelligensen» på en måte har økt, i den forstand at vi nå vet mye mer om vår hjerne enn hva man gjorde for bare noen tiår siden. Teknologien er ikke i nærheten av våre små grå, selv om den slår oss på noen områder. Ikke minst har vi lært mye om hvor mye vi ikke vet, noe mange teknologer glatt overser når de snakker om «kunstig intelligens» og «nevrale nettverk» som ifølge dem skal fungere som menneskehjernen.

I mer enn 40 år har vi blitt fortalt at denne kunstige «intelligensen» vil revolusjonere jusen, og erstatte mange av oss jurister. Jeg har vært en del av det miljøet, selv om jeg i alle disse årene har vært skeptisk. Teknologioptimistene har fortsatt ikke levert det de har lovet. Men de liker gjerne å gi inntrykk av at de nå har blitt så mye flinkere til å forutsi utviklingen enn hva tidligere tiders teknologioptimister var.

Bedre verktøy

Jeg har aldri antydet at KI er en flopp, selv om jeg er skeptisk til KI-evangelistenes budskap. Vi må bare ha et edruelig forhold til teknologien. Teknologien vil ganske sikkert gi oss jurister og andre profesjoner bedre og kraftigere verktøy enn vi har hatt tidligere, og visse oppgaver vil teknologien kunne ta hånd om. Vi vil nok også få en del juridiske selvhjelpstjenester som alle vil kunne gjøre bruk av. Men teknologien vil ikke erstatte dyktige utøvere av juristprofesjonen eller andre profesjoner, og det vil fortsatt være tjenester som er utviklet for profesjonelle brukere.

Det er også grunn til å minne Rune Toalango Johannesen om at Lovdata er en ideell aktør. Også ideelle aktører må finansieres. Vi får ikke gratis klær hos Fretex. Lovdata finansieres av de tjenester de tilbyr.