I fjor sommer foreslo regjeringen å innføre aldersgrense for sosiale medier. Lovteksten gikk ut på at selskaper som tilbyr sosiale medier skulle kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge.
I den versjonen av loven som departementet nå har sendt på EØS-høring, finnes kun en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier.
«In the original Norwegian proposal, the obligations in the legal text were directed at service providers, and not to the children and parents. In the ministries' further assessments, it would not be compatible with EEA law to designate service providers as obligated parties. (...) The legal text has therefore been changed accordingly», skriver regjeringen til ESA.
– Utformet for å ansvarliggjøre
Dette fikk stortingsrepresentant Remi Sølvberg (R) til å rettet et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap). Der spurte han om statsråden kunne «forsikre befolkninga om at den kommende loven om aldersgrense i sosiale medier vil ansvarliggjøre teknologiselskapene i form av krav, sanksjoner eller pålegg ved eventuelle lovbrudd».
Nå foreligger responsen fra statsråden, og der svarer Vågslid at hun «kan forsikre at den kommende reguleringen av aldersgrenser i sosiale medier nettopp er utformet for å ansvarliggjøre teknologiselskapene gjennom tydelige krav og effektive sanksjonsmuligheter».
Hun utdyper videre at det etter regjeringens syn er EUs digitaltjenestedirektiv (DSA) som skal brukes til å holde selskapene ansvarlig for ikke å tilby sosiale medier i til norske barn:
«Det er gjennom DSA og tilhørende gjennomføringslov at håndheving, tilsyn og sanksjoner i hovedsak vil skje. Vi vil bruke EØS-rammeverket for å få en mer slagkraftig og koordinert håndheving enn det nasjonale myndigheter alene kan oppnå. Dette er i tråd med det regjeringen kommuniserte utad i april. Lovforslaget er nå på EØS-høring, og vi venter på ESAs vurdering. Denne modellen gir et mer effektivt og realistisk håndhevingsregime, uten å svekke ambisjonene i politikken. Ved å forankre håndhevingen i DSA sikres både rettslig klarhet og tilgang til effektive sanksjonsmekanismer på tvers av landegrensene i Europa, samtidig som at Norge står sammen med EU-landene om å beskytte barn og unge på nett.»
Når det gjelder endringene som er gjort i forbindelse med EØS-høringen, understreker regjeringen at forslaget ikke er trukket – kun tilpasset for å sikre effektiv håndheving.
Ikke overbevist
Professor Stian Øby Johansen, som har vært svært kritisk til holdbarheten i dette lovforslaget, er fortsatt ikke overbevist.
– Svaret er helt uten substans. Hva er begrunnelsen? Å bare si «men DSA» er ikke tilstrekkelig, når det vitterlig ikke er noe tekst i forordningen som tyder på at Kommisjonen vil bli forpliktet til å håndheve nasjonale aldersgrenser, sier Johansen.
Under den opprinnelige høringen pekte han på at DSA ikke tillater enkeltland i EU å lage særlige regler, og at det etter forordningen kun er EU-kommisjonen som har adgang til å lage regler om at «very large online platforms» skal pålegges å implementere «age verification and parental control tools».
ESAs svar på det nåværende norske forslaget ventes å foreligge over sommeren. Når DSA blir implementert i norsk lov, er et åpent spørsmål.
