Advokatforeningen ber regjeringen droppe straffebud om involvering av mindreårige

Mindreåriges involvering i alvorlig organisert kriminalitet er blitt satt høyt på dagsorden etter diverse hendelser det siste året.

I starten av september sendte Justis- og beredskapsdepartementet derfor ut forslag om å kriminalisere involvering av mindreårige i kriminalitet. med en strafferamme på tre års fengsel. Bestemmelsen skal fungere som et tillegg til den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i straffeloven.

– Jeg stiller spørsmål ved om gjeldende rett gir et tilstrekkelig strafferettslig vern mot at barn involveres i straffbare handlinger. Det er gode argumenter for at det straffverdige ved å involvere barn i kriminalitet bør ivaretas gjennom en egen straffebestemmelse, uttalte justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), da forslaget ble presentert.

Advokatene sier nei

Mandag gikk høringsfristen på forslaget ut, og høringen viser høyst blandede reaksjoner fra de sentrale aktørene. Advokatforeningen er klart imot, og viser til konklusjonen fra ekspertgruppen som nylig utredet akkurat dette spørsmålet, ledet av tidligere statsråd Knut Storberget (Ap). Ekspertgruppen skrev:

«Ekspertgruppen konkluderer på denne bakgrunnen med at det ikke foreligger tilstrekkelige grunner til å innføre et straffebud som særskilt rammer rekruttering av barn til kriminalitet. De hensynene som kan begrunne en slik lovendring, kan etter ekspertgruppens syn fullt ut ivaretas gjennom dagens regler. Ekspertgruppen mener at domstolene bør synliggjøre det skjerpende ved handlingen dersom den domfelte har rekruttert barn til å begå straffbare handlinger, både i domsgrunnene for straffutmålingen og ved at det idømmes strengere straff.»

Advokatforeningen tiltrer dette, og svarer i høringen:

«Advokatforeningen er på generelt grunnlag negativ til at det innføres straffebestemmelser som ikke fyller noe juridisk tomrom, men som utelukkende er ment å «markere klanderverdighet». Advokatforeningens syn er at strafferettens legitimitet er avhengig av at lovgivningen er presis og nødvendig, og at innføring av straffebestemmelser som ikke har noe selvstendig formål utover å markere klanderverdighet bør unngås. Dette gjør seg med tyngde gjeldende i debatten om ungdomskriminalitet, som får stor politisk oppmerksomhet. I en slik situasjon bør straff bare benyttes som virkemiddel der den har et klart formål, og der den kan ha en effekt. På denne bakgrunn anbefaler Advokatforeningen at forslaget ikke bør følges opp.»

Blandet fra påtale

Advokatene får full støtte i dette fra deler av påtalemyndigheten. Oslo statsadvokatembeter mener at de hensyn som kan begrunne bestemmelsen i
all hovedsak varetas gjennom dagens regler, og skriver:

«Et eget straffebud som kriminaliserer involvering som sådan er da overflødig, og alene eksistensen av et slikt straffebud vil kunne gi opphav til spørsmål både om rekkevidden av medvirkningsansvaret i straffeloven § 15 i sin alminnelighet og i konteksten involvering og utnyttelse av barn og unge til kriminalitet spesielt, slik også Ekspertgruppen synes å være inne på».

Statsadvokatembetene som fra nyttår vil utgjøre Nord er inne på det samme, og skriver:

«Den eneste konkrete virkningen av en slik innføring vil ventelig være en vidløftiggjøring av etterforskningen, påtaleavgjørelsen, iretteføringen og domsskrivingen. (...) En vil imidlertid gjennom en slik kriminalisering kunne vise til at en gjør noe med et økende samfunnsproblem, men dette hensynet er det ikke opp til oss å målbære. Vi foreslår at en holder hodet kaldt og unnlater innføring av en straffebestemmelse hvor ulempene vil overstige fordelene».

Statsadvokatene i sør er også negative, mens statsadvokatene i det som snart blir Vest er av motsatt syn. Disse skriver:

«Vi mener at de hensyn som kan begrunne en kriminalisering er så tungtveiende at et nytt straffebud vil ha en selvstendig berettigelse, selv om fleste involveringshandlinger allerede kan straffes som medvirkeransvar til de særskilte straffebud som rammer den type handling eller virksomhet som barnet benyttes til, f.eks. utføring av trussel- og voldsoppdrag ved bruk av skytevåpen (eller håndgranat). Vi mener at et særskilt straffebud som retter seg mot involveringshandlinger kan bidra til å etablere og utvikle en normdannende effekt, som både kan øke sannsynligheten for at personer og yrkesgrupper med nær kontakt til mulige ofre har økt oppmerksomhet mot barn som kan bli utsatt for tilbud og fristelser fra kriminelle aktører, og på sikt kan påvirke mulige gjerningspersoner til å avstå fra slik bruk av barn.»

Politiet er positive

Både Det nasjonale statsadvokatembetet og Politidirektoratet er på samme linje som statsadvokatene i vest, og mener en slik bestemmelse vil bedre politiets og påtalemyndighetens mulighet til å straffeforfølge kriminelle nettverk. POD skriver:

«Politidirektoratet er (...) av den oppfatning at reglene om medvirkning ikke er tilstrekkelig til å ramme de ønskede tilfellene. Medvirkningsbestemmelsene betinger etter direktoratets syn at en forbrytelse er begått eller at forsøksgrensen er overtrådt. Men den rammer ikke tilfeller hvor dette ikke er tilfelle. Det kan være grunn til å straffe noen som rekrutterer mindreårige til en straffbar handling, selv om handlingen av ulike årsaker ikke blir gjennomført.»

Det foreligger foreløpig ingen høringsuttalelse fra Riksadvokaten, men Norges institusjon for menneskerettigheter støtter forslaget. NIM mener et straffebud om involvering av mindreårige i kriminalitet kan bidra til bedre forebygging av at mindreårige utnyttes til menneskehandel, og dermed styrke operasjonaliseringen av vernet mot menneskehandel etter blant annet Menneskehandelskonvensjonen, barnekonvensjonen og EMK. 

Hele høringen finner du her.