Strafferettsdelen av regjeringens rusreform ble landet i Stortinget ved lov 20. juni 2025 nr. 83, se Innst. 518 L (2024–2025) Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Avisen Vårt Land hadde en grundig og god artikkel 9. juni 2025 om prosessen på Stortinget som gjorde det mulig å få til et forlik.

Les: Slik fant Ap sammen med Høyre, SV og Venstre om rusreform.

Den «magiske» løsningen som alle partiene i flertallet kunne godta som et kompromiss, var at normalstraffen for lovbrytere over 18 år skulle være bot ilagt ved forenklet forelegg, samtidig som slike forenklede forelegg ikke registreres og ikke kommer på «rullebladet».

Stemmer ikke

I proposisjonen (Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk) hadde departementet i punkt 4.8.3 opplyst at forenklet forelegg i mindre narkotikasaker tidligere hadde blitt foreslått av det såkalte Sanksjonsutvalget i NOU 2003: 15 «Fra bot til bedring: Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff.» Forslaget ble den gang ikke fulgt opp, men departementet mente at spørsmålet nå burde utredes på ny.

Sanksjonsutvalgets oppfatning var at forenklet forelegg kunne være en enkel og effektiv reaksjonsform ved mindre alvorlige førstegangsovertredelser. Utvalget mente at det burde etableres en registreringsordning slik at gjentakelser kunne fanges opp og kanaliseres over i det ordinære reaksjonssystemet, se utredningen punkt 17.4.6.

Utvalget utformet ikke utkast til bestemmelser om registrering, fordi dette måtte ses i sammenheng med andre utredninger og annet regelarbeid som pågikk, særlig Politiregisterutvalget.

Etter gjeldende rett blir bot ilagt ved forenklet forelegg registrert i reaksjonsregisteret, jf. politiregisterloven § 9, men det gis ikke opplysning om slike reaksjoner, verken i ordinær politiattest, jf. politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav d, eller i utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav b.

Stortingsflertallets forutsetning om at forenklede forelegg ikke blir registrert stemmer derfor ikke, men det er riktig at slike reaksjoner ikke kommer på «rullebladet».

Hjelpeformålet

Etter mitt syn står forutsetningen om at forenklede forelegg i mindre narkotikasaker ikke skal registreres også i et visst spenningsforhold til hjelpeformålet som er et overordnet formål med rusreformen. Gjentakelser – særlig hvis de er mange og hyppige – kan være en indikasjon på at personen har et rusmiddelproblem.

Rett nok skriver komiteflertallet på side 5 i innstillingen «at forenklet forelegg forutsettes å være den klare hovedregelen for alle personer over 18 år når det ikke foreligger et hjelpebehov eller andre konkrete grunner til en reaksjon [mitt kursiv].». Dette forbeholdet får liten betydning hvis man ikke klarer å fange opp de personene som kan ha et hjelpebehov, slik at disse kan henvises til de rådgivende enhetene for russaker enten etter den nye § 9a i politiloven, eller som vilkår for påtaleunnlatelse etter (endret) straffeloven § 37 bokstav j.

Etter mitt syn vil registrering, kombinert med et system som «flagger» gjentakelser, passe godt inn i reformen.

Forfatteren ledet både av Sanksjonsutvalget (NOU 2003: 15) og Rushåndhevingsutvalget (NOU 2024:12)