.png)
.png)
.png)
Miljøbevegelsens kamp mot deponering av gruveavfall fra Engebøfjellet i Førdefjorden ga før sommeren seier i Høyesterett, som konstaterte at selskapets utslippstillatelse er ugyldig. Begrunnelsen er at den ikke oppfyller kravene i EUs vanndirektiv.
Hvilken betydning dette skal få for selve gruveselskapet, som ikke var saksøkt, har siden vært en het potet i forvaltningsretten. Departementet har siden den gang suspendert de ugyldige vedtakene, og i stedet gitt en ny, midlertidig tillatelse.
Får ikke medhold
Driften pågår altså ufortrødent, og for å hindre dette har den selvprosederende miljøorganisasjonen Neptune Network bedt om midlertidig forføyning. Dette er ikke samme organisasjon som bistås av CMS Kluge i «hovedsaken», som var i Høyesterett. Begjæringen har vært rettet mot tre forskjellige parter:
- Mot departementet, med påstand om at staten skal forbys å «opprettholde eller på nytt avgi skriftlig aksept» for fortsatt deponering av masser i fjorden.
- Mot Nordic Mining, som er eier og morselskap av selskapet som driver gruven, med påstand om fortsatt drift er ulovlig.
- Mot Engebø Rutile & Garnet, som er datterselskapet som faktisk gjør jobben, med tilsvarende påstand som for morselskapet.
Sogn og Fjordane tingrett avviste i september de to første av disse. Torsdag ble den tredje behandlet, og tingrettens konklusjon er at det ikke er påvist sikringsgrunn. Retten tar derfor ikke stilling til det forvaltningsrettslige – altså om den nye, midlertidige tillatelsen er lovlig.
Varsler nytt vedtak på nyåret
For tingretten er det sentralt at også den andre konstellasjonen naturvernere ba om midlertidig forføyning – uten å få gjennomslag. En sentral forskjell er at dette skjedde før Høyesterett i sommer slo fast at statens vedtak var ugyldig. Dette får imidlertid ikke betydning, for tingretten skriver:
«Høyesteretts dom av 17. juni 2026 innebærer en endelig avklaring av at de tidligere forvaltningsvedtakene var ugyldige. Lagmannsretten hadde imidlertid i sin vurdering (av forføyningene, red.anm.) allerede lagt til grunn at tillatelsene mest sannsynlig var ugyldige. Vurderingen av sikringsgrunnen ble dermed foretatt under forutsetning av at miljøorganisasjonene hadde et sterkt hovedkrav. Lagmannsretten fant likevel at det ikke forelå sikringsgrunn. Høyesteretts dom endrer derfor ikke lagmannsrettens vurdering av de faktiske miljøvirkningene i det aktuelle tidsrommet. Ugyldighet eller rettsstridighet er ikke i seg selv tilstrekkelig til å etablere sikringsgrunn etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b.»
Årsaken til at det ikke foreligger sikringsgrunn, som er en grunnleggende betingelse for midlertidig forføyning, er at tingretten mener Neptune ikke har påvist noen vesentlig skadeeffekt av virksomheten på kort sikt. I hvert fall ikke i løpet av den tiden det vil ta for departementet å ferdigbehandle spørsmålet om en eventuell ny tillatelse, etter at den gamle ble kjent ugyldig. Det fremgår av kjennelsen at departementet ser for seg å ha denne klar «tidlig i 2027».
Tingretten mener dessuten at de sentrale spørsmålene ble behandlet allerede forrige gang begjæringen om forføyning ble avslått, og gruveselskapet tilkjennes derfor fulle sakskostnader på 336.000 kroner.
Utløste diskusjon
Høyesteretts dom fra i sommer utløste en omfattende diskusjon her i Rett24 om hva som egentlig er den forvaltningsrettslige virkningen av en dom på ugyldighet. Noen mente dette gjorde gruveselskapets drift ulovlig, mens andre mente den kun påla staten å behandle saken på nytt.
Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten, som prosederte den begjæringen mot staten som tingretten forkastet i september, mener kjennelsen er uttrykk for Høyesteretts dom ikke er ensbetydende med at aktiviteten må opphøre.
– Staten var ikke adressat for forføyningskravet denne kjennelsen gjaldt, men verken her eller i kjennelsen overfor staten i september har tingretten ment at en dom på ugyldighet innebærer en plikt for staten til å gjøre noe bestemt, sier Mellingen.
Professor Marius Emberland skrev sist uke en leder i Lov og Rett, der han forsvarte statens adgang til å vurdere utslipptillatelsen på nytt. «En ny vurdering er ingen omgåelse av dommen, men å følge rettsstatens spilleregler», skrev Emberland.
I et kommentarfelt på LinkedIn fikk han tilsvar fra advokat Amund Noss, som har representert de opprinnelige saksøkerne, det vil si Naturvernforbundet og Natur og Ungdom:
«Høyesterett har slått fast at den opprinnelig tillatelsen var ugyldig, at det var en materiell kompetansemangel, og at tillatelsen ikke kunne repareres eller godkjennes i ettertid (det ble forsøkt uten hell). Likevel vil ikke departementet følge opp dommen ved å oppheve tillatelsen, bare "suspendere" den. Dette er mangel på respekt for Høyesterett», skrev Noss.
Har startet ny prosess
Noss har, på vegne av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, startet en egen prosess mot regjeringens beslutning om å «suspendere» det vedtaket Høyesterett underkjente, i påvente av en ny behandling. I klagen skriver han at suspensjonen fremstår «ikke som et virkemiddel for å stanse den ulovlige forurensningen mens en ny og forsvarlig vurdering gjennomføres, men som et grep for å skaffe tid til å nå frem til det samme resultatet på nytt uten den oppdaterte og grundige utredningen som vanndirektivet krever».
«En opphevelse ville ha medført at gruveselskapet måtte sende inn ny søknad om langvarig tillatelse i henhold til forurensningsloven § 11. Det er kritikkverdig at departementet gjennom suspensjonen forsøker å omgå de materielle kompetansebegrensingene som Stortinget har fastsatt gjennom vedtagelsen av forurensningsloven og samtykket til ratifikasjon av vanndirektivet», skriver Noss.
PS: Mandag kom nyheten om at gruvedriften stanses, av helt andre årsaker: Selskapet bak er på randen av konkurs.
.jpg.jpeg?quality=85)
