I årevis har miljøbevegelsen kjempet for å hindre at selskapet Nordic Mining skal kunne deponere gruveavfall fra sin virksomhet i Engebøfjellet i Førdefjorden. Før sommeren vant de frem i Høyesterett, da retten i et søksmål mot staten konstaterte at selskapets utslippstillatelse er ugyldig. Begrunnelsen er at den ikke oppfyller kravene i EUs vanndirektiv.

Hvilken betydning dette skal få for selve gruveselskapet, som ikke var part i saken, har siden vært en brennhet forvaltningsrettspotet. Selskapet baserer seg fortsatt, med departementets velsignelse, på tillatelsen de i sin tid fikk, og avventer statens fornyede behandling av denne.

Ber om forføyning

Driften pågår altså enn så lenge ufortrødent, og for å hindre dette har miljøaktivister bedt om midlertidig forføyning mot tre forskjellige parter:

  • Mot departementet, med påstand om at staten skal forbys å «opprettholde eller på nytt avgi skriftlig aksept» for fortsatt deponering av masser i fjorden.
  • Mot Nordic Mining, som er eier og morselskap av selskapet som driver gruven, med påstand om fortsatt drift er ulovlig.
  • Mot Engebø Rutile & Garnet, som er datterselskapet som faktisk gjør jobben, med tilsvarende påstand som for morselskapet.

Sogn og Fjordane tingrett har nå avgjort de to første av disse. Det er skjedd uten muntlige forhandlinger, i det retten er kommet til at de må avvises. Den tredje – og det er etter alt å dømme her selve slaget vil stå – er fortsatt verserende. Rett24 får opplyst at det i denne saken fortsatt er aktuelt å avholde muntlige forhandlinger.

I forføyningen som er rettet mot Nordic Mining, skriver tingretten at rett adressat er datterselskapet som faktisk driver gruven og innehar tillatelsene. Miljøvernerne har derfor ikke rettslig interesse i et søksmål mot morselskapet, og begjæringen avvises.

– Ikke reelt behov

I forføyningen rettet mot staten er begrunnelsen for avvisning mer avansert. Denne tar utgangspunkt at staten i juni skrev et brev der Enge Rutile Garnet «etter en helhetsvurdering kan fortsette deponeringen i samsvar med vilkårene i vedtakene
fra 2015 til 2023» inntil den nye søknaden om tillatelse er ferdigbehandlet.

Det er med andre ord de gamle vedtakene, ugyldighetsdom eller ei, som fortsatt utgjør det eventuelle rettsgrunnlaget for deponeringen – ikke brevet fra i sommer, ifølge tingretten.

«Om ERG har rettslig adgang til å fortsette deponeringen, beror på det rettslige grunnlaget for virksomheten. Det beror ikke på departementets etterfølgende uttalelse om hvordan dette grunnlaget skal forstås», skriver sorenskriver Knut Broberg, og videre:

«Det underliggende spørsmålet saksøker ønsker avklart, er om ERG etter Høyesteretts dom har rettslig adgang til å fortsette deponeringen frem til det eventuelt foreligger en ny gyldig tillatelse. En avgjørelse som bare går ut på at departementet forbys å opprettholde eller gjenta sitt standpunkt i brevet av 30. juni 2026, vil ikke avgjøre dette spørsmålet. En slik avgjørelse vil ikke binde ERG. Den vil heller ikke i seg selv innebære at deponeringen må opphøre.

Spørsmålet om ERGs adgang til å fortsette deponeringen kan derimot prøves direkte overfor ERG, som er part i den foreliggende forføyningssaken. (...) At spørsmålet kan prøves direkte overfor ERG, er ikke alene avgjørende for søksmålsadgangen mot staten. Det understøtter imidlertid at en avgjørelse om departementets uttalelse ikke vil gi saksøker den rettslige avklaringen som det underliggende behovet gjelder. En forføyning mot staten vil verken binde ERG eller avgjøre om den fortsatte deponeringen er rettmessig. Retten finner derfor at saksøker ikke har et tilstrekkelig reelt behov for å få kravet avgjort overfor staten.»

Miljøvernerne er denne gangen representert ved organisasjoner kalt Neptune Network STI og Living Justice Strasbourg. Noen prosessfullmektig er ikke oppgitt. Staten har vært representert av Karen Mellingen fra Regjeringsadvokaten.

– Tingretten viser her at en dom på ugyldighet ikke har umiddelbare rettsvirkninger som kan håndheves overfor staten. Dette er i tråd med statens syn om at den sentrale virkningen er at forvaltningen må gjøre en ny forsvarlig vurdering uten ugrunnet opphold. Kjennelsen viser også at dersom noen ber domstolen om å stanse en pågående virksomhet, så må kravet rettes mot virksomheten, skriver Mellingen i en epost.

Ingen gullgruve

Dermed fortsetter deponeringen i Førdefjorden enn så lenge, i påvente av departementets behandling av selskapets nye søknad. Det sentrale her er at søknaden nå etter alt å dømme vil være fokusert på forsyningssikkerhet av et kritisk materiale, og ikke mer økonomiske hensyn, som sist. Det var sistnevnte som ble funnet å stride mot vanndirektivet.

Morselskapet Nordic Mining begjærte for øvrig denne uken rekonstruksjon, ettersom inntektene fra det omstridte gruveprosjektet så langt ikke holder tritt med kostnadene. Engebø Rutile and Garnet opplyste at det har hentet 7,5 millioner dollar som en midlertidig finansieringsløsning til midten av oktober mens det venter på «viktige avklaringer fra den norske regjeringen om utslippstillatelsen for driften på Engebø».