Det kan være høy risiko for ulovlig informasjonsdeling når samtykke brukes som grunnlag for å dele taushetsbelagte opplysninger i det kriminalitetsforebyggende samarbeidet. Dette fremgår av utredningen fra ekspertgruppen om samarbeid og informasjonsdeling (NOU 2026:8), som nå er ute på høring.

Utredningen viser at et samtykke må være frivillig for å være gyldig. Når en offentlig myndighet ber om samtykke, kan det være tvil om frivilligheten fordi maktforholdet mellom partene ikke er likt. Samtykkets problematiske sider synes å være et gjennomgående tema i utredningen, og berører et stort antall statlige og kommunale tjenester.

Krevende i praksis

Ekspertgruppen begrunner behovet for nye taushetspliktregler og foreslår at disse knyttes til forebygging av utvalgte kriminalitetsområder, som vold og overgrep i nære relasjoner, voldelig ekstremisme og kriminalitet begått av barn og unge under 25 år.

I tråd med lovforslaget er det flere vilkår som må oppfylles før deling av taushetsbelagt informasjon kan skje. Når det gjelder barn og unge må det blant annet være en konkret begrunnet bekymring for at kriminaliteten kan få vesentlige negative konsekvenser. Delingen må være forholdsmessig og nødvendig, og det gis rett til medvirkning. Det avgjørende er hvilken betydning det potensielle lovbruddet kan få for den unges utvikling.

Ekspertgruppen gir flere eksempler som kan støtte fagansattes vurderinger. Jeg er likevel redd det kan bli krevende i praksis, særlig å ta stilling til alvorlighetsbekymringen uten et helhetlig bilde. Anonyme drøftelser kan være et alternativ, samtidig som funn fra utredningen viser at det lett kan føre til gjenkjennelser. Ekspertgruppen minner oss på at taushetsplikten er en personlig plikt, og et viktig vern om den enkeltes privatliv.

Dissens

Ekspertgruppen er delt i flere spørsmål. Et mindretall har tatt dissens, og etterlyser blant annet bedre belyste konsekvenser av at samtykke ikke kan brukes som et hovedgrunnlag for deling. Dette er en viktig innvending, samtidig som lovforslaget kan tenkes å gi bedre rom for å forebygge den mest alvorlige kriminaliteten, den vi ikke alltid evner å komme i posisjon til.

Samlet er det flere forslag og problemstillinger denne svært viktige NOUen tar opp, og dersom dagens bruk av samtykke innebærer høy risiko for ulovlig informasjonsdeling, er dette noe statlige og kommunale tjenester bør forholde seg til allerede nå. Lovendringer tar tid, men ekspertgruppens utredning tilsier at det haster med nye løsninger, særlig siden samtykke er det mest brukte delingsgrunnlaget.