Det var ikke uten motstand at et nytt markedsføringsforbud kom på plass i oktober i fjor. Forskriften, som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke når denne er særlig rettet mot barn, har blitt omtalt som «dusteforbud» av flere politikere.

Forskriften skal beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring, og erstatter en bransjestyrt selvreguleringsordning (MFU).

Forskriften bidrar til å gjennomføre statens plikter etter FNs barnekonvensjon. Etter artikkel 24 i konvensjonen har barn rett til å «nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard». Statens plikt til å ivareta barns helse, innebærer også at barn må gis gode forutsetninger for en god helse, blant annet gjennom lovgivning og utforming av politikk. Artikkel 24 må sees i sammenheng med artikkel 3 om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. FNs Barnerettskomité uttalte allerede i 2013 i sin kommentar nr 15 at markedsføring av usunne matvarer som retter seg mot barn, bør reguleres.

Godt begrunnet

Behovet for regulering i Norge ble gjort grundig rede for da forskriften var på høring i 2024. Helse- og omsorgsdepartementet viste blant annet til at:

  • Rundt ett av fem norske barn er overvektige eller har fedme.
  • Det er en sterk sammenheng mellom det å ha overvekt eller fedme som barn, og det å ha overvekt eller fedme som voksen.
  • Nordmenn får i seg for mye mettet fett, salt og sukker. Et usunt kosthold øker risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som hjerteinfarkt, diabetes type 2, kreft og tidlig død.
  • Markedsføring av usunn mat og drikke har negativ innvirkning på barns matvalg og kosthold.

Departementet viste også til at verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at det innføres tiltak som begrenser barns eksponering for markedsføring av usunn mat og drikke. Beslutningen om å innføre et markedsføringsforbud er dermed godt begrunnet, og kommer ikke for tidlig.

En rekke organisasjoner og aktører har støttet forskriften. Av disse har noen også ment at en større del av markedsføringen bør omfattes av forbudet, blant annet gjelder dette hylleplassering i butikk og emballasje.

Et viktig skritt

Motstandere av forskriften har i høringssvar og i medieutspill ment at denne går for langt i å begrense hvilken markedsføring som skal være tillatt. Det har blitt foreslått å fortsette med selvregulering, fremfor å innføre en forskrift. Fra matbransjens side har noen også problematisert forskriftens ordlyd, selv om denne i stor grad bygger på MFUs retningslinjer, som bransjen selv har utformet.

Forskriften markerer en overgang fra en lite effektiv selvregulering til et markedsføringsforbud der Helsedirektoratet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak ved overtredelser. Når ordningen skal evalueres etter to år, vil man kunne se nærmere på effekten av denne, og vurdere behovet for justeringer.

Forskriften, uansett hvor «dustete» den måtte påstås å være, er et viktig skritt i riktig retning i arbeidet med å dempe det kommersielle presset mot barn, og beskytte barns helse. Dette handler også om å ivareta barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon.