Høsten 1997 ble den da 45 år gamle mannen pågrepet for særdeles grov legemsbeskadigelse med døden til følge. Etterforskningen endte med at Frostating lagmannsrett i 2001 domfelte for både volden, grov voldtekt mot ektefellen og seksuell omgang med stedatteren.

Frostating kom til at mannen hadde mangelfullt utviklede sjelsevner, og dømte ham til 12 års fengsel og sikring. Dette var før forvaringsinstituttet var innført.

Annonse

Vi søker jurist med noko erfaring og interesse for finansmarknaden, IKT og betalingstenester

Norgesrekord

Da påtalemyndigheten senere ba om at sikringsdommen ble konvertert til forvaring, var Borgarting lagmannsrett ikke enig i at det var grunnlag for dette. Lagmannsretten la vekt på at volden var begått mot relativt nærstående personer, og fant ikke «kvalifisert og nærliggende fare for at A på ny vil etablere seg i et forhold til personer som han vil få makt over og utøve vold mot». Høsten 2006 ble han derfor løslatt på prøve.

Bare tre måneder etter løslatelsen gjorde han seg skyldig i drapstrusler, og kort tid senere ble han pågrepet for to grove voldtekter. Ofrene var kvinner han tilfeldig hadde møtt. Dette resulterte i den forvaringsdommen han siden har sittet inne for.

Inkludert månedene med prøveløslatelse, har mannen altså sonet sammenhengende siden november 1997, slik at han neste år vil passere 30 år med soning. Kriminalomsorgen kan ikke uttale seg om konkrete saker, men bekrefter til Rett24 at den innsatte som per i dag har sonet lengst i Norge, er en forvaringsinnsatt som har sittet i snaut 29 år.

Dissens

Forvaringsdommen etter de to siste voldtektene er blitt forlenget en rekke ganger. Tingretten kom i fjor høst til at forvaringen skal forlenges til 2029, men mente at han frem til da bør kunne løslates på prøve, under vilkår om blant annet alkoholforbud.

Denne prøveløslatelsen har påtalemyndigheten anket, og i Borgarting var fagdommerne og én meddommer enig med tingretten. Et flertall på fire meddommere mente derimot at 74-åringen fortsatt bør sitte inne.

Mindretallet skrev:

«Selv om mindretallet – med vekslende grad av tvil – har kommet til at faren for nye alvorlige seksuallovbrudd er reell og kvalifisert med mindre det stilles vilkår til en prøveløslatelse, er det mindretallets syn at faren i dagens situasjon ligger i det nedre sjiktet av hva som kan begrunne fortsatt forvaring av A. I praksis knytter faren seg til at A skal forlede en kvinne inn på sin bolig, for så å forgripe seg på vedkommende fra sittende posisjon.»

Flertallet la vekt på at mannen under soningen har «utvist en grenseoverskridende, kontrollerende og manipulerende atferd, som har blitt opplevd å forringe miljøet i avdelingen der han har opphold». Og videre:

«A er hjelpetrengende og kan fremstå som sjarmerende og interessert i sosial kontakt. Uansett hvor A blir bosatt, vil det alltid være unge og/eller sårbare personer han kan forgripe seg på. Hans somatiske plager gjør det nødvendig at han følges opp i boligen, og han kan da forgripe seg overfor kvinnelig helsearbeidere og andre kvinner som han kommer i kontakt med.»

Annonse

Advokat / Advokatfullmektig innen arbeidsrett

– Ikke forholdsmessig

– I saken foreligger den situasjon at det foreligger to dissensdommer fra henholdsvis ting- og lagmannsrett. Felles for disse er at samtlige fagdommere som har vurdert spørsmålet har kommet til at domfelte skal prøveløslates. Når begjæringen om prøveløslatelse ikke er tatt til følge er dette med knappest mulig flertall, og flertallet bestod utelukkende av lekdommere, sier Trygve Staff.

Han opplyser at lagmannsrettens dom er anket både på lovanvendelse og bevisvurdering. 

– Under enhver omstendighet er fortsatt frihetsberøvelse ikke lenger forholdsmessig. Vi gjøre gjeldende at Høyesterett har kompetanse til å prøve både den generelle lovanvendelse og også den konkrete bevisvurdering under reaksjonsspørsmålet, sier Staff.

Av Borgartings avgjørelse fremkommer at mannen har diabetes, har vært hjerteoperert og har hatt flere slag. Han er blind på ett øye, har sterkt nedsatt syn på det andre, og sitter altså i rullestol. Han kan etter det som er opplyst gå noen få skritt uten rullator.

74-åringen kom til Norge fra Sri Lanka i 1987, og fikk opphold på humanitært grunnlag. Han er siden blitt norsk statsborger.