– Jeg følte at saken er veldig mye større og viktigere enn min ivaretakelse, sa den fornærmede kvinnen i 20-årene i Oslo tingrett fredag formiddag.

– Samme dag som tiltalen kom, var det en journalist med kamerastativ som sto utenfor der hvor jeg bor, så jeg ble jo redd og paranoid. Jeg følte meg veldig utrygg, fortalte kvinnen videre.

Hun er én av de fire kvinnene som Marius Borg Høiby er tiltalt for å ha voldtatt. I etterkant av et nachspiel i Oslo i mars 2024 dro de begge til hennes hybel. De hadde frivillig sex med hverandre, men på et tidspunkt skal kvinnen ha sovnet. Ifølge påtalemyndigheten skal Høiby da ha filmet og forgrepet seg på henne, noe han nekter straffskyld for.

Annonse

Advokatfirmaet Saeme søker advokat / advokatfullmektig

Sted: Oslo

Søknadsfrist: Snarest

Identiteten spredt

Da politiet åpnet etterforskning mot Høiby sommeren 2024, var denne kvinnen blant de første som ble identifisert. Kvinnen ble innkalt til avhør og ble informert om at det var blitt funnet fem filmer av henne der hun var sammen med Høiby. Hun ble informert om at politiet ville anmelde forholdet.

– I starten så var det veldig ensomt. Jeg forsto liksom ikke helt hva jeg sto opp imot da. Hvilke konsekvenser det kunne få for meg som privatperson, sa kvinnen.

Hun fortalte retten om hvordan identiteten hennes ble spredt i hjembyen om at hun var en del av Høiby-saken. Journalister skal ha kontaktet vennene hennes med spørsmål, noe som senere er klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Vurderer rettergangsbøter

Tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad opplyste fredag at mediene som sist uke brøt fotoforbudet i slipper å bli kollektivt utvist fra Oslo tingrett, men at det kan bli aktuelt med rettergangsbøter. Under redegjørelsem sa Efjestad at han håper hendelsen vil fungere som en lærdom for mediene, og at retten slipper å gjøre denne typen vurderinger igjen.

– Det er snakk om brudd som lett kunne vært unngått. En samlet rett har likevel kommet til at Dagbladet og Aftenposten kan beholde sine gjenværende akkrediteringer.

– Noe annet er det at disse bruddene også kan gi grunnlag for en rettergangsbot, som i så fall er straff. Det vil retten vurdere her etter den prosessen som domstolloven gir anvisning på. Det gjelder også for NRK, som på flere måter brøt kringkastingsforbudet på dag én ved å kringkaste bilder av flere av de fornærmede, og lyd fra tiltalte, sa Efjestad.

(©NTB)