I kjølvannet av at Viggo Kristiansen ble frifunnet i Baneheia-saken, fremmet Sigurd Klomsæt krav om godtgjørelse for 5500 timers arbeid. Borgarting lagmannsrett ville imidlertid ikke tilkjenne for mer enn 2000 timer, og skrev i 2023:
«Etter lagmannsrettens mening, har Klomsæt utført arbeid i saken som har hatt stor betydning for gjenåpningen av saken og den senere frifinnelsen av Kristiansen. Sakens størrelse og kompleksitet, sammenholdt med manglende dokumentasjon fra Klomsæt, gjør imidlertid at lagmannsretten har begrenset grunnlag for å overprøve om alle deler av arbeidet har vært like nødvendig.»
Lagmannsretten fremhevet at Klomsæt ikke hadde «spesifisert tidsbruken eller opplyst hvor mange timer som er medgått under hvilket år», og at han «som profesjonell part har en særlig oppfordring til å fremlegge nødvendig dokumentasjon».
Forkastes i ankeutvalget
Etter dette ble Klomsæt tilkjent snaut 2,5 millioner, inkludert MVA. En anke til Høyesterett ble forkastet i ankeutvalget. Klomsæt gikk senere til søksmål mot Gjenopptakelseskommisjonen, med påstand om at de er erstatningsansvarlige for de timene Borgarting ikke godkjente.
– Jeg ble kontaktet av Kristiansen 3. april 2008. Da hadde han og psykolog Atle Austad kontaktet cirka 10 advokater – som alle avviste. Uten meg, og selvsagt Atle Austad, hadde formentlig Kristiansen fortsatt vært i forvaring, sier Klomsæt.
Stevningen mot kommisjonen ble tatt ut allerede i 2024, men den siste tiden har saken vært stanset. Årsaken er at Klomsæt parallelt har jobbet for å få gjenåpnet Borgartings avslag fra 2023. Nå er dette sporet ved veis ende, etter at Høyesteretts ankeutvalg har forkastet begjæringen. I beslutningen skriver ankeutvalget at spørsmålet om dekning av sakskostnader i en straffesak skal behandles etter straffeprosesslovens regler, og at en begjæring om gjenåpning derfor må rettes til Gjenopptakelseskommisjonen.
Anfører grov uaktsomhet
Dermed ligger det an til at behandlingen av erstatningssaken mot kommisjonen kan starte igjen. I stevningen fra 2024 anfører Klomsæt at kommisjonens vedtak om ikke å gjenåpne Baneheia-saken, fra 2010, er direkte årsak til at han måtte jobbe 5500 timer for å få saken gjenåpnet.
Han anfører videre at det var grovt uaktsomt av kommisjonen ikke å gjøre videre undersøkelser i 2010, slik den gjorde i den senere begjæringen som førte frem.
I stevningen skriver Klomsæt:
«Det foreligger i lys av ovennevnte et erstatningsbetingende ansvarsgrunnlag. Advokat Klomsæt hadde en avtale om honorering og ble påført betydelig tap både for omkostning til kommisjonen og rettsprosess for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Det økonomiske tapet beløper seg til 5500 timer. Klomsæt har i kjennelse fra Borgarting lagmannsrett fått dekket 2000 timer. Gjenstående timer er 3.500 timer á offentlig sats på utbetalingstidspunktet som advokat Klomsæt krever dekket.»
Staten avviser kravet.
Krever fem millioner
Da Borgarting i 2023 tilkjente Klomsæt honorar for 2000 timer, argumenterte Klomsæt for at det skulle legges til grunn en salærsats basert på tidspunktet for når frifinnelsen ble endelig, i 2022. Lagmannsretten la imidlertid til grunn den betydelig lavere salærsatsen på tidspunktet for når Klomsæts arbeid ble avsluttet, i 2016. Den gang var timesatsen 995 kroner. Med denne satsen vil Klomsæts eventuelt utestående 3500 timer utgjøre snaut 3,5 millioner kroner, uten MVA.
Selv anfører Klomsæt i stevningen at erstatningen skal baseres på timesatsen ved utbetalingstidspunktet. Satsen er i statsbudsjettet for neste år foreslått hevet til 1432 kroner. I så fall vil Klomsæts krav utgjøre drøyt fem millioner kroner pluss moms.
.jpg.jpeg?quality=85)
