Dommen som falt i Hedmarken og Østerdal tingrett sist uke, er den andre i år som springer ut av det samme svenske nettstedets fiktive mindreårige. Aktivistene oppretter falske profiler på fora der de kan tenkes å bli kontaktet av eldre menn, og så responderer de på dialog av seksuell karakter.
Etter straffeloven § 306, som ikke ofte er i bruk, er det straffbart å møte opp til en avtale med et barn under 16 år, dersom hensikten med møtet er å begå en seksuell handling. Strafferammen er ett års fengsel, men det foreligger ingen praksis fra Høyesterett om hvor straffenivået skal ligge.
Utjenlig forsøk
Den første saken ble pådømt av Eidsivating lagmannsrett i juni i år. Der ble en mann dømt til ett år og tre måneders fengsel. Han møtte opp i en garasje i den tro at han skulle møte en annen pedofil og hennes tre år gamle datter. I stedet møtte han aktivister med videokamera – og politiet. Politiet fant store mengder overgrepsmateriale på PCen hans, og det er årsaken til at straffen ble så lang.
Den dommen som nå er avsagt, handler i hovedsak om et forsøk på å møte et barn. Det er ikke gjort beslag ut over den fiktive dialogen. At mannen bare trodde han skulle møte et barn, får ingen betydning. Tingretten skriver om dette:
«En forsøkshandling er straffbar selv om den kan karakteriseres som et "utjenlig forsøk". Forsøket var i denne saken utjenlig ettersom jenta tiltalte snakket med var fiktiv. At forsøket like fullt er straffbart er godt etablert i rettspraksis».
Sentralt i praksis er en dom fra EMD som slår fast at slike private provokasjoner kan være OK så lenge tiltalte ikke forledes til en handling han ellers ikke ville begått, og det dessuten ikke virker «i strid med den alminnelige rettsfølelse å straffedømme den som er blitt lurt».
Byttet navn og rømte
I dialogen mellom den tiltalte mannen og «barnet», som det svenske nettstedet har publisert i sin helhet, er det hele veien mannen som tar svært eksplisitte initiativer.
I retten forklarte mannen at han hele tiden skjønte at det var en eldre person han chattet med, og at han kun møtte opp for å konstatere at han hadde rett med hensyn til alderen. Dette fester tingretten ingen lit til, og skriver:
«Retten finner å kunne se helt bort ifra at tiltalte møtte opp på McDonalds i (Sverige) i den hensikt å avsløre at jenta han har snakket med var eldre enn 14 år. Tiltalte fikk i retten spørsmål om han tenkte det ville utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv å møte en ukjent person som sto bak profilen som utga seg for å være en 14 år gammel jente, når han visste hva slags type meldinger han hadde sendt til brukeren. Tiltalte svarte at han ikke mente han tok noen stor risiko, fordi han hadde opptrådt ærlig. Retten mener forklaringen klart fremstår oppkonstruert.
I etterkant av hendelsen forlot tiltalte landet og levde på en slik måte som gjorde det vanskelig å finne ham. Det er fremlagt en melding fra tiltalte til en kamerat hvor han skriver at «jeg har gjort noe galt og lever på flukt». Retten mener dette strider mot hans forklaring om at han selv mente han har opptrådt ærlig. Momentet tillegges begrenset selvstendig vekt, men understøtter den øvrige bevisførselen.»
Tiltalte byttet navn umiddelbart etter outingen, slo telefonen i flymodus, tok ut kontanter fra en minibank, og rømte til Danmark. Norsk politi tok imidlertid ikke lett på saken. Mannen ble internasjonalt etterlyst, og etter ganske kort tid de fatt i et bilde fra innsiden av en pub, der mannen skulle ha oppholdt seg.
Kritiserer gapestokk
– Etter et stykke ganske grundig etterforskning klarte vi å finne ut hvilken pub dette bildet var tatt på. Dansk politi fikk denne informasjonen, og dermed kunne han pågripes, forteller politiadvokat Tom E. Wassenaar Berntsen fra Innlandet politidistrikt.
Han la ned påstand om 75 dager ubetinget fengsel, men tingretten mente 60 dager var nok. Noen strafferabatt for å ha blitt lurt og uthengt med fullt navn og bilde, blir det imidlertid ikke snakk om. Tingretten skriver:
«Det har videre vært et sentralt tema for retten at saken har medført en stor belastning for tiltalte. (...) Tiltalte har forklart at han fikk meldinger av venner og familie, og at han ble oppfordret til å komme seg vekk. Han skiftet navn og dro til utlandet i etterkant av hendelsen, og er overbevist om at han aldri kan flytte tilbake.
Retten mener at slik privat rettshåndhevelse ved offentliggjøring på nett som gjort i denne saken er klart uheldig. Fremgangsmåten har karakter av offentlig gapestokk hvor tiltalte blir avskåret muligheten til å forsvare seg. Det er ingen tvil om at dette har fått store personlige konsekvenser for tiltalte.
Retten har likevel kommet til at det ikke er grunnlag for å tillegge påkjenningen særlig betydning i formildende retning ved straffutmålingen. Etter fast og langvarig praksis utgjør ikke mediedekning av en straffesak en formildende omstendighet, selv om det klart kan utgjøre en merbelastning for tiltalte. Det finnes ikke tilsvarende langvarig praksis som gjelder negativ omtale på nett og i sosiale medier, men retten har funnet noe veiledning i avgjørelsene LG-2023-101772 og LE-2026-12674.»
– At opplysninger fra private har betydning som bevis i en straffesak, er ikke en godkjenning av verken privat rettshåndhevelse eller uthenging. Retten uttrykker sterk kritikk over fremgangsmåten, noe påtalemyndigheten stiller seg bak. Etterforskning og straffeforfølgning skal skje gjennom politiet, og vi oppfordrer til å kontakte oss ved mistanke om lovbrudd. Gi opplysningene og bevisene til politiet, og la skyld og reaksjon avgjøres gjennom rettssystemet, sier politiadvokat Berntsen.
Han opplyser at påtalemyndigheten ikke tenker å anke straffutmålingen. Det gjør heller ikke domfelte, forteller forsvarer Frode Aabak.
– Dommen er fremdeles ikke forkynt ham i fengselet, men han er foreløpig orientert om utfallet av meg. Den skal imidlertid gjennomgås av ham før han tar endelig stilling til den. Min klient ønsker å legge saken bak seg, og dommen kommer derfor trolig ikke til å bli anket, sier Aabak.
.jpg.jpeg?quality=85)
