Straffesaker knyttet til klimademonstrasjoner har vært en gjenganger i Høyesterett de siste årene, og torsdag kom ytterligere to saker. Denne gangen dreier det seg om aktivister som sølte maling på Monolitten i Frognerparken, og aktivister som sprayet maling på klimadepartementets fasade.
Den siste av de to gjelder dessuten et ganske uvanlig høyt erstatningskrav. På forhånd hadde demonstrantene sjekket fasaden, og lagt til grunn at det ville være relativt enkelt å fjerne malingen. Den lignende aksjonen mot Monolitten i Frognerparken hadde medført renseutgifter på 10.000 kroner, og de antok ifølge dem selv at det maksimalt ville koste det tredobbelte å rense departementets yttervegg.
Får milliongjeld
Av diverse grunner endte kostnaden langt, langt høyere – hele 2,45 millioner kroner. Dette har Gjensidige forsikring i hovedsak dekket, men selskapet krever pengene tilbake fra skadevolderne, altså klimaaktivistene.
I tingretten ble aktivistenes ansvar lempet helt ned til 200.000 kroner, men lagmannsretten mente dette var for lavt. Lagmannsretten fremholdt aksjonsformen ikke er i «kjernen av den typen ytringer og fredelige demonstrasjoner som er vernet av EMK artikkel 10 og 11», og at det etter en skjønnsmessig vurdering ikke var rimelig å lempe erstatningsansvaret med mer enn 50 prosent, altså 1,2 millioner kroner.
Når det gjelder regningen på 1,2 millioner, skriver Høyesterett:
«Samlet kan jeg etter dette ikke se at det er feil ved lagmannsrettens lovanvendelse når den er kommet til at det ikke er grunnlag for sette erstatningen ned etter reglene om tapsbegrensningsplikt i skadeserstatningsloven § 5-1.
De vurderingene som retten gjør i denne sammenheng, leder etter mitt syn til at det i denne saken heller ikke er grunnlag for å redusere erstatningsansvaret etter de ulovfestede reglene om adekvans. Når kostnadene som er oppstått, må anses som rimelige og nødvendige, tilsier det her at de heller ikke kan anses som fjerne og avledede følger av handlingene. Selv om A og B hadde foretatt noen undersøkelser om mulig skadeomfang, var det etter mitt syn ikke generelt upåregnelig at de økonomiske konsekvensene av handlingen – omfattende påføring av maling på en stor fasade på en eldre bygning i en bygate med trikkelinje – kunne bli meget store.»
Må i fengsel
I tillegg anket aktivistene straffutmålingen på 40 timer samfunnsstraff. Det samme gjorde aktor. Høyesterett mener lagmannsrettens dom var for mild dom, skrur straffen opp til 30 dager ubetinget fengsel. Høyesterett skriver:
«Lagmannsretten har gitt et fradrag i straffen for tilståelse med omtrent ti prosent. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for et slikt fradrag. Handlingene ble begått for å vekke oppmerksomhet, og tilståelsen kan ikke ha hatt nevneverdig betydning for etterforskningen.
Jeg er kommet til at straffen for handlingene i tiltalen post I i utgangspunktet bør settes til fengsel i 30 dager for begge.
Lagmannsretten har anvendt samfunnsstraff. Det følger imidlertid av straffeloven § 48 bokstav b at slik straff ikke skal anvendes når hensynet til straffens formål taler mot en reaksjon i frihet. Etter mitt syn gjør allmennpreventive hensyn seg sterkt gjeldende i en sak som dette, slik at det ikke er grunnlag for samfunnsstraff.»
- Umiddelbart tenker jeg at ubetinget fengsel og millionerstatning samlet sett er en uforholdsmessig streng reaksjon mot ikke voldelige klimademonstranter som protesterer mot regjeringens klimapolitikk. Jeg er uenig med Høyesterett når de avviser å se straff og erstatning i sammenheng. Jeg skal nå gå gjennom dommen grundig sammen med klient og deretter ta stilling til eventuell klage til EMD, sier forsvarer Bendik Falch-Koslung.
Strengere straff for kunstverk
De to Monolitten-demonstrantene slipper unna uten skyhøyt erstatningskrav, men får til gjengjeld hardere straff. Dette fordi Høyesterett mener det er mer alvorlig å gjøre skadeverk på et nasjonalt kunstverk enn på en departementsfasade.
Monolitten-dommen, som er den kronologisk første av de to dommene som ble avsagt torsdag, inneholder en omfattende drøftelse av slike aksjonsformers vern etter Grunnloven og internasjonale forpliktelser. Et interessant poeng i den sammenheng, er at Høyesterett mener det var legitimt av politiet å innbringe demonstrantene til politistasjonen, der de ble løslatt etter å ha nektet å avgi forklaring.
Slik innbringelse har vært diskusjonstema etter at Høyesterett i sommer mente det var uforholdsmessig å innbringe Fosen-demonstrantene til politihuset, og oppbevare dem i én til to timer på ventecelle. Høyesterett skriver:
«Som nevnt må det også tas i betraktning at politiet påla de tiltalte å fjerne seg, og innbrakte dem til politistasjonen da pålegget ikke ble respektert. Formålet var å bringe en ordensforstyrrelse til opphør. De tiltalte var til hinder for rengjøringsarbeidet, som måtte gjennomføres så raskt som mulig for å unngå at malingen tørket. De ble begge løslatt etter kort tid. At pålegget ikke ble respektert har marginal betydning for straffutmålingen, og jeg ser det som klart at pålegget og innbringelsen ikke er et uforholdsmessig inngrep, verken isolert eller i sammenheng med reaksjonen mot skadeverket.
Jeg har på denne bakgrunnen kommet til at det er forenlig med Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, tolket og anvendt i lys av EMK artikkel 11 og Grunnloven § 101, å idømme en kortere ubetinget fengselsstraff.»
Dommene finner du her.
