Det sentrale spørsmålet i Førdefjord-saken, er om gevinstene ved å dumpe gruveavfallet i sjøen kvalifiserer som «overriding public interest». Dette er det vilkåret som det aktuelle EU-direktivet oppstiller for å forringe vannkvaliteten i området.

Naturvernerne vant ikke frem i Oslo tingrett. Under saksforberedelsen til ankeforhandlingen forela Borgarting spørsmålet for EFTA-domstolen, som konstaterte at rent private økonomiske interesser, og statens skatteproveny, ikke kan kalles en «overriding public interest». Deretter skrev domstolen:

«Som Kommisjonen har påpekt kan imidlertid hensyn knyttet til den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn. EFTA-domstolen bemerker særlig at EU-domstolen har anerkjent at økonomiske hensyn som forfølger et formål av allmenn interesse, eller garanterer en tjeneste av allmenn interesse, kan utgjøre et tvingende allment hensyn som kan rettferdiggjøre en hindring for en av de grunnleggende friheter (...).

På dette grunnlag kan det ikke utelukkes at et prosjekt kan godkjennes etter direktiv 2000/60 artikkel 4 nr. 7 basert på behovet for å oppnå sysselsettingsvirkninger og dermed sikre bosetting i regioner som opplever betydelig fraflytting og sosial nød.»

Ga ny begrunnelse

I kjølvannet av denne uttalelsen fra EFTA-domstolen, gjorde departementet det den mener er en ny realitetsvurdering av det gamle vedtaket. Denne ble behandlet i statsrådet 23. mai, og der ble det, på eget initiativ, fattet beslutning om at tillatelsen til gruvedrift ikke skulle omgjøres.

I begrunnelsen legges det vekt på fraflytting i området, behovet for arbeidsplasser, og forsyningssikkerheten i Europa for det viktige mineralet rutil, som skal utvinnes i gruven. Altså en begrunnelse tett opp mot hva EFTA-domstolen har foreskrevet.

Staten har deretter anført at det gamle vedtaket, som den verserende ankesaken handler om, ikke lenger er relevant. Hele saken må derfor må heves, anførte staten, med mindre man tar inn den nye vurderingen som en del av den verserende saken. Det siste har organisasjonene ikke ønsket.

Nå har Borgarting lagmannsrett avvist denne anførselen fullstendig. Retten skriver at det er «lite nærliggende å karakterisere den kongelige resolusjonen 23. mai 2025 som en ny realitetsvurdering», og at vurderingene i hovedsak fremstår som en ny begrunnelse for hvorfor staten mener at vedtakene søksmålet retter seg mot, er gyldige.

Ikke utredet godt nok

Retten går deretter over til å vurdere realiteten i saken, i lys av EFTA-domstolens føringer. Lagmannsretten mener hensynet til den økonomiske og sosiale situasjonen i
det aktuelle området ikke utgjør en «overriding public interest» i direktivets forstand. Det kan derimot, potensielt, hensynet til forsyningssikkerheten av det aktuelle mineralet, som er sjeldent i Europa, gjøre. Dette spørsmålet er imidlertid ikke tilstrekkelig utredet, mener domstolen:

«Lagmannsretten mener at det faktiske kunnskapsgrunnlaget staten har innhentet er utilstrekkelig. Staten har under ankeforhandlingen fremlagt noe dokumentasjon for å underbygge vurderingen i den kongelige resolusjonen om hensynet til forsyningssikkerhet. Det er tale om blant annet ulike pressemeldinger og artikler fra media, samt rapporter som generelt belyser blant annet spørsmål rundt forsyningssikkerhet for rutil, Norges nasjonale sikkerhetsstrategi og utviklingen i EU og for internasjonalt samarbeid på mineralområdet. Det foreligger imidlertid ingen analyse av Engebø-prosjektets betydning for forsyningssikkerheten i EØS-området. Det er ikke foretatt noen spesifikk, grundig vurdering av hvilken rolle rutil fra Engebø konkret kan spille for forsyningssikkerheten i Norge og EØS-området. (...)

Etter lagmannsrettens syn medfører de kvalitative manglene ved begrunnelsen for tillatelsene at domstolen også mangler et tilstrekkelig faktisk grunnlag for å vurdere om hensynet til forsyningssikkerhet utgjør en "overriding public interest".»

– Dette er historisk

Gruvevedtaket kjennes dermed ugyldig, og miljøorganisasjonene tilkjennes neste åtte millioner i sakskostnader for to instanser.

– Dette er historisk, og utvilsomt en av de største seirene til norsk miljøbevegelse. Vi har kjempet for å redde Førdefjorden i mer enn 15 år, og denne dommen viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden skulle aldri vært gitt. Vi forventer nå at staten trekker tilbake tillatelsene til gruveselskapet, slik at det settes et endelig punktum for denne saken, skriver Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Organisasjonene har vært representert av Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge.

Gruvedriften på Engebøfjellet ved Førdefjorden startet opp i desember i fjor, og dommen kan potensielt få svært store økonomiske konsekvenser for selskapene bak driften. Lagmannsretten valgte tirsdag å vente med å kunngjøre dommen til etter at børsen var stengt. Staten har vært representert av Asgeir Nygård og Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten. De peker på at dommen ikke er rettskraftig, og at gruveselskapet derfor foreløpig ikke må stanse driften.

– Det første som vil skje er at det gjøres en grundig vurdering av en eventuell anke til Høyesterett. Dommen konkluderer ikke med at et slikt sjødeponi er ulovlig i seg selv, men retten mener det ikke er foretatt en tilstrekkelig grundig og oppdatert analyse av fordeler og ulemper, og finner derfor at vedtaket er ugyldig, opplyser Regjeringsadvokaten til Rett24.