Snaut to uker er gått siden Høyesterett kom til at en prosjektleder, som på papiret hadde såkalt «særlig uavhengig stilling», ikke hadde særlig uavhengig stilling likevel. Dermed fikk han krav på overtidsbetaling.

Les: Høyesterett strammer inn bruken av særlig uavhengig stilling

En helt sentral del av begrunnelsen var at de ytre rammene for stillingen ikke ga ham særlig frihet til selv å bestemme arbeidstiden. «Ei stilling som ut frå ytre rammevilkår ikkje er uavhengig, kan ikkje bli uavhengig etter lova ved at arbeidsgjevaren ikkje set grenser for arbeidstida», skrev førstvoterende Borgar Høgetveit Berg.

Tapende parts prosessfullmektig, Nicolay Skarning fra Simonsen Vogt Wiig, kommenterte i helgen at det etter hans syn nå bare er kunstnere og forfattere som har «særlig uavhengig stilling».

Uten NHO

Skarning representerer SMB Norge, som er en arbeidsgiverorganisasjon for små og mellomstore bedrifter. Norges desidert største arbeidsgiverorganisasjon, NHO, var derimot ikke involvert. De har SANDS-partner Thorkil H. Aschehoug reagert på. I et 
innlegg på Linkedin skrev han mandag til NHO-advokat Alexander Cascio: «Sov dere rett og slett i timen - eller hva var strategien?».

– Dette var en såpass prinsipiell sak at jeg mener det er rart at NHO ikke kom på banen, sier Aschehoug til Rett24. Han bisto arbeidstakeren i tiden mellom lagmannsretten og Høyesteretts behandling, men prosederte ikke saken for retten. Aschehoug mener Høyesteretts dom er riktig, men at gjeldende rett fortsatt er uklar og lite forutsigbar. Han tror dette er en god mulighet for fagforeningene til å få større innpass i bransjer der de vanligvis har stått svakt, typisk i konsulentyrkene.

– Åpenbart riktig

– Slik jeg ser det har arbeidsgiverne to alternativer for stillinger som ikke er tilstrekkelige uavhengige. Det ene er å forholde seg til lovens alminnelige regler for arbeidstid. Det andre er det såkalte tariffavtaleunntaket. Gjennom tariffavtale kan man avtale seg bort fra de vanlige reglene. Kanskje får fagforeningene nå en ny vår i bransjer der de ikke har vært så attraktive. Resultatet i den konkrete saken mener jeg var åpenbart riktig. Den aktuelle prosjektlederen var nedlesset i store oppdrag, og hadde ytre rammevilkår som gjorde at han ikke i tilstrekkelig grad kunne styre arbeidstiden selv.

– Men alle advokater, og dommere for så vidt, har vel ytre rammevilkår som gjør at de ikke kan styre arbeidstiden selv. Det er jo løpende frister i alle kanter? 

– Innenfor alle bransjer må man rett og slett passe på at ansatte i særlig uavhengig stilling har tilstrekkelig fleksibilitet og frihet til å ta fri.

– Ville gjerne bidratt

Leder av NHO advokattjenester Alexander Cascio sier de gjerne ville delta i saken, men at de ikke var ønsket.

– Etter at saken var sluppet inn for Høyesterett, var vi flere ganger i kontakt med arbeidsgiversidens prosessfullmektiger og ga uttrykk for at NHO ønsket å erklære partshjelp. Tilbakemeldingen var at de ikke ønsket NHO inn i saken. Vi ba dem flere ganger revurdere dette, uten at det førte frem.

I et intervju med E24 kritiserer Nicolay Skarning NHO fordi organisasjonen, i en 22 år gammel høringsuttalelse, kom med uttalelser han mener beredte grunnen for det resultatet Høyesterett nå er kommet til.

– Skal man gi nyttige bidrag fra sidelinjen, forutsetter det et godt og konstruktivt samarbeid. Det var det ikke grunnlag for her. Det blir derfor ekstra spesielt når Nicolay Skarning nå prøver å legge skylden på NHO for at de tapte saken. Hvis han og SMB Norge virkelig mente at NHOs høringsuttalelse fra 2004 var sentral, er det vanskelig å forstå hvorfor de motsatte seg partshjelp – eller i det minste ikke tok kontakt med oss om det spørsmålet. NHO ville gjerne bidratt til å klargjøre lovhistorikken, høringsuttalelsen og sakens betydning for norsk næringsliv under Høyesteretts behandling, sier Cascio.

Skarning sier til E24 at det var den saksøkte arbeidsgiveren som sa nei til å NHO med i løpet, og at «med den snevre tolkningen som NHO hadde gjort i 2004, hadde ikke vi noe spesielt ønske om å få dem inn».