Siden stormløpet mot norsk barnevern startet i Strasbourg for rundt 10 år siden, har menneskerettsdomstolen behandlet mer enn 70 klager knyttet til omsorgsovertakelser, samværsfrekvens og tvangsadopsjon. 23 av disse har endt med at domstolen konstaterte krenkelse. Mest kjent er Strand Lobben-saken, storkammerdommen som la grunnlaget for den videre oppfølgingen både i EMD og i norske domstoler.
47 av klagene er forkastet på materielt grunnlag. Det vil si at klagene etter en konkret vurdering enten er blitt avvist som åpenbart ugrunnet, eller at det er konstatert «no violation». Sistnevnte brukes i de tilfellene der resultatet ikke vurderes som åpenbart.
Ny avgjørelse
Ikke alle de 70 klagene har vært kommunisert til norske myndigheter. At en klage kommuniseres vil si at den er vurdert som såpass substansiell at det er grunnlag for å starte en kontradiksjonsprosess. Av de sakene som har nådd opp til denne terskelen, var det frem til onsdag kun to som ikke var avgjort.
Onsdag kom så den neste siste av alle disse. Denne dreide seg om en tvangsadopsjon fra 2018. Høyesterett behandlet saken i 2020, altså etter at Strand Lobben-dommen var implementert i norsk praksis.
EMD konkluderer med at foreldrenes rett til familieliv etter EMK artikkel 8 ikke ble krenket, og skriver blant annet:
In the present case, the Court understands that there was limited contact between the applicant and X after X had been placed in foster care at birth as he was considered to be at risk of violence and neglect. The Supreme Court found that the parents had been offered concrete assistance from the child welfare services with a view to increasing their caregiving skills, but that they had mostly ignored or declined those offers. (...)
In sum, the Court considers that the domestic authorities advanced reasons that were relevant and sufficient to demonstrate that, in the exceptional circumstances of X’s case, the decision to replace his foster care with adoption was necessary.»
Resultatet blir, som i de aller fleste sakene fra de senere årene, at klagen avvises som åpenbart ugrunnet, «manifestly ill-founded».
– De 23 sakene hvor det ble konstatert krenkelser, ble i all hovedsak behandlet av nasjonale domstoler før EMDs storkammeravgjørelse i september 2019. Flere handler om adopsjon. I saker som gjelder omsorgsovertakelse og begrensninger i samvær, er det kun konstatert krenkelse i forbindelse med selve omsorgsovertakelsen i et fåtall av saker. Det er i større grad konstatert krenkelse i forbindelse med fastsettingen av samvær, sier Henriette Busch fra Regjeringsadvokaten, som har håndtert den norske «porteføljen» de senere årene.
Domstolene redegjør grundigere
– Et fellestrekk ved mange av sakene hvor det er konstatert krenkelse, ser ut til å være kombinasjon av tidlige inngrep – ofte i forbindelse med eller kort tid etter fødsel – kombinert med sterke begrensninger i samvær uten at dette er begrunnet i en grundig og konkret vurdering av hensynet til barnet. Vi ser at nasjonale domstoler i etterkant av EMDs storkammeravgjørelse i 2019, og de tre storkammersakene fra Høyesterett i 2020, i langt større grad gir utfyllende redegjørelser og begrunnelser for sine vurderinger, sier Busch.
Avgjørelsen som ble kunngjort onsdag finner du her. Det er ennå ikke kjent når den aller siste kommuniserte saken vil bli avgjort.
